1. FELLESBESTEMMELSER. *

1.1. ARRANGEMENT. *

Generelt. *

Søknader. *

Prøvedokumenter. *

Ledelse av prøven. *

Overtegning. *

Avlysning av prøven. *

Godkjenning av prøveresultatene. *

1.2. DELTAKELSE. *

Hunder. *

Førere. *

Påmelding. *

Påmeldingsavgift. *

Tilbakebetaling av påmeldingsavgift. *

Avvisning. *

Utestengelse av hund. *

Doping - Kunstig stimulering. *

Ansvar. *

Deltakerbegrensning. *

1.3. DOMMERE. *

Oppnevnelse av dommere. *

Dommerplikter. *

Opprettholdelse av dommerautorisasjon. *

Regodkjenning. *

1.4. DISIPLINÆRFORHOLD OG KLAGER. *

Disiplinærforhold. *

Klager. *

1.5. DISPENSASJON. *

3. INSTRUKS FOR PRØVELEDER. *

4. KLASSEINNDELING/ULIKE PRØVETYPER. *

5. GJENNOMFØRING AV PRØVEN. *

6. BEDØMMELSE OG PREMIERING *

7. KOMMENTARER TIL NKKs FELLESBESTEMMELSER *

8. UTDANNINGSREGLER FOR DOMMERE *

9. SØKNADSFRISTER FOR AVHOLDELSE AV PRØVER

10.REGLER FOR TILDELING AV RÅDYRRENHETSBEVIS (RR)

Håndbok for dommere og arrangører

Stikkordsregister

Egne notater

Prøven kan arrangeres av Norsk Kennel Klub (NKK), samarbeidende klubber eller sammenslutninger av disse.

Søknader (se også 7.1 og 9)

Søknad om å avholde prøve skal sendes NKK for godkjenning av Hovedstyret i NKK. Se liste over søknadsfrister på side 38.

Avdelinger/grupper sender søknad om å avholde prøve til sitt forbund/raseklubb som så koordinerer disse og legger søknadene inn elektronisk til NKK innen fristens utløp.

Søknaden må inneholde tid og sted for prøven, samt påmeldingsadresse, påmeldingsfrist og kontaktperson.

Klubber som ikke overholder søknadsfristen kan ikke forventes å bli gitt dispensasjon. Terminlisten og skriv om søknadsrutiner finnes på www.nkk.no

Senest 14 dager før prøven avholdes skal oppgave over dommere sendes til NKK slik at NKK kan få oppnevnt sin representant ved prøven.

Uten denne opplysning kan NKK ikke få oppnevnt sin representant, og prøven vil ikke kunne anerkjennes.

Dersom det skal benyttes utenlandske dommere, må oppgave over disse sendes til NKK 4 uker før prøven for klarering.

Dersom det kun benyttes utenlandske dommere må arrangøren sende inn forslag til NKKs representant.

Senest 4 uker etter prøven sender arrangøren til NKK

rapport fra prøvens leder.

rapport fra NKKs representant.

oppgjørsskjema

oppgjør for aktivitetsavgift.

resultatliste i 2 eksemplarer.

1 eksemplar av kritikkskjemaene i original.

Ett eksemplar av kritikkene og ett eksemplar av resultatlistene sendes direkte til de respektive raseklubber.

Arrangøren skal ikke sende påmeldingsskjemaer til NKK. Skjemaene skal oppbevares av klubben i minst 1 år etter prøven er avholdt. Dersom skjemaene benyttes som regnskapsbilag, må de oppbevares av klubben slik at kravene i regnskapsloven oppfylles.

Ledelse av prøven (se også 7.1 og 7.3)

Arrangøren oppnevner prøvens leder som er prøvens høyeste tekniske myndighet. NKK oppnevner sin representant som er prøvens høyeste myndighet hva angår fortolkning av reglene. Prøvens leder og NKKs representant kan ikke være samme person. NKKs representant skal være tilstede alle prøvedager ved ordinære/samlede prøver. NKKs representants myndighet og plikter fremkommer av egen instruks. Eventuelle problemer eller tvilsspørsmål, behandles og avgjøres av den myndighet spørsmålet sorteres under. Prøvens leder og NKKs representant kan når som helst gripe inn hvor de måtte anse dette nødvendig innenfor eget myndighetsområde. På dommerens subjektive skjønn og arbeid kan de imidlertid ikke influere.

Dommer, dommerelev eller dommeraspirant kan ikke bedømme hund i eget eie eller føre hund til bedømmelse den dagen de fungerer.

Prøvens funksjonærer skal motta sine instrukser fra prøvens leder, og utføre oppgaven på en forsvarlig måte, slik at prøven kan gå etter det fastsatte program. Hundefører skal under prøven følge prøveleder og dommers anvisninger. Ønsker vedkommende å avbryte prøven skal dette meddeles dommer.

Se "kommentarer" pkt. 7.2

Avlysning av prøven (se også 7.2)

Prøvens leder i samråd med NKKs representant kan avlyse, utsette eller avbryte prøven dersom forholdene er slik at det er uforsvarlig å gjennomføre prøven. Reaksjoner mot arrangør ved avlysning/uregelmessigheter:

Ved avlysning av terminfestet arrangement gis arrangør en advarsel. Man påpeker det ansvar og de forpliktelser som ligger i å søke om offisielle arrangementer og at det forventes at tilsvarende ikke skjer flere ganger. I så tilfelle må arrangør da regne med å bli fratatt retten til å arrangere offisielle arrangementer for en periode.

Reaksjonene skjer administrativt dersom ikke saken oppfattes å være av graverende art. I så tilfelle legges den først fram for Hovedstyret til vurdering.

Ved annen gangs avlysning av samme arrangør, legges saken fram for Hovedstyret. Normal reaksjon vil være fratakelse av retten til å arrangere samme type arrangement i et år.

Ved tredje gangs avlysning av samme arrangør, legges saken fram for Hovedstyret. Normal reaksjon vil være fratakelse av rett til å arrangere terminfestede arrangementer i minst 2 år.

Avlysning av stevner pga. ingen eller så få påmeldte at fellesøvelser ikke kan gjennomføres i henhold til reglene, tas til etterretning, men arrangør må i slike tilfelle uoppfordret sende Norsk Kennel Klub en detaljert redegjørelse om forholdet og vedlegge tilstrekkelig dokumentasjon på de faktiske forhold. Inviterte dommere og evt. påmeldte deltakere må varsles om det inntrufne og arrangør må sørge for at alle formelle forhold ordnes opp på forsvarlig måte.

Arrangøren må nøye vurdere om det er grunnlag for å søke om tilsvarende arrangement neste år, for å unngå en ny avlysning da.

NKK avgjør om prøven kan anerkjennes. Resultatene er registreringsberettiget når prøven er anerkjent.

1.2. DELTAKELSE (Se også 5.4 og 7.2)

Rett til å delta har hunder som er registrert i NKK eller register anerkjent av NKK. For alle norskeide og utenlandsk registrerte hunder som etter 1. september 1998 har en første "kontakt" med Norsk Kennel Klub (dvs. deltar på offisielt arrangement – uansett arrangør osv.) skal omregistrering til NKKs register foretas.

Hunder fra Nordiske land som før 1. september 1998 har vært i "kontakt" med Norsk Kennel Klub (dvs. deltatt på offisielt arrangement – uansett arrangør, HD/AD fotografert eller benyttet i avl osv.) må ikke omregistreres, men kan det dersom eier ønsker.

Ved all omregistrering beholdes og benyttes det opprinnelige reg.nr., men det utstedes ett NKK registreringsbevis som også dokumenterer og bekrefter at omregistrering er foretatt.

Ovennevnte må være utført før hunden kan delta på terminfestet arrangement.

Alle hunder født etter 1. januar 1998 må være ID-merket for å delta på terminfestede arrangementer (utstillinger, prøver, mentaltester osv) i Norge. ID-merkingen må være utført før fremmøte på arrangementet.

Hunden må være vaksinert etter de til enhver tid gjeldende regler for vaksinering. Hunden må være vaksinert mot valpesyke. Vaksinasjonen må ha blitt foretatt ikke tidligere enn 2 år før prøven. Ved førstegangs vaksinasjon må det ha gått minimum 2 uker fra vaksinasjonsdato til prøvedato. Ved revaksinering gjelder ingen slik karenstid. Vaksinasjonsattest utstedt av veterinær må medbringes til prøven og fremvises uoppfordret til arrangør.

Rett til å delta har enhver som av NKK eller samarbeidende klubb ikke er fratatt denne rett.

All påmelding er bindende, og skal skje på eget skjema innen påmeldingsfristens utløp. Skjemaet må være undertegnet av hundens registrerte eier(e), eller den som overfor arrangør kan sannsynliggjøre sin rett eller tillatelse til å starte med hunden. Påmelding som ikke er skrevet på korrekt skjema, mangler opplysninger eller kommer for sent, aksepteres ikke. Dersom en deltaker uteblir fra prøven, skal avgiften uoppfordret sendes arrangørklubben.

Prøvedeltaker som ikke er medlem av NKK, samarbeidende klubb eller utenlandsk kennelklubb samarbeidende med NKK, skal betale dobbel påmeldingsavgift.

Tilbakebetaling av påmeldingsavgift (se også 7.2)

Påmeldingsavgiften betales bare tilbake hvis:

Påmeldingen ikke godtas

Ved forfall legitimert ved veterinærattest.

Utover tilbakebetaling av påmeldingsavgiften har arrangør ikke ansvar for tap eller skade.

Avvisning (se også 7.2)

Påviselig syke hunder, aggressive hunder eller hunder det er gitt feilaktige opplysninger om i påmeldingen skal avvises. Påmeldingsavgiften refunderes ikke for hunder som avvises under prøven.

Arrangøren kan bestemme at løpske tisper får delta på prøven. Den løpske tispen får da ikke adgang til prøveplassen før prøvens leder har gitt sin tillatelse til dette.

Utestengelse av hund (se også 7.2)

Hund som i noe tilfelle under prøven opptrer ulempelig, f. eks. jager vilt/bufe, biter funksjonærer eller uprovosert angriper annen hund, utestenges fra prøven. Ved slik utestengelse skal NKKs representant konsekvent omtale episoden i sin rapport til NKK. NKK kan etter vurdering av det inntrufne forhold nekte hund/fører deltakelse på prøver for kortere eller lengre tid.

Med doping forstås her medisin eller annet middel brukt i den hensikt å påvirke hundens temperament, natur og atferd. Det er forbudt å gi hunden midler som gjennom sin virkning stimulerer, beroliger, stiller smerte, påvirker atferd, temperament eller på annen måte kan antas å virke inn på hundens prestasjon eller kvalitet.

Eieren og den som disponerer hunden, er ansvarlig for enhver skade hunden forvolder. Alle hunder skal føres i bånd på prøveområdet når de ikke er under bedømmelse.

Se "kommentarer" pkt. 5.4 og 7.2

1.3. DOMMERE (se også 5.5 og 7.3)

Arrangøren forespør og oppnevner dommere så snart prøven er terminfestet. Det skal kun benyttes autoriserte dommere.

Dommeren skal:

Påse at førers navn og hundens ID-merking er angitt på kritikken og kontrollere dokumentasjon på ID-merking.

Under prøven bedømme hundens prestasjoner.

Dersom hunden utfører et utilfredsstillende arbeide, kan dommer avbryte prøven.

Dommer som ikke har dømt i løpet av de siste 3 år vil bli avautorisert. Dommer som flytter fra Norge skal være autorisert i det land vedkommende er bosatt. Dommer må selv ta initiativet til å overføre sin autorisasjon.

Se "kommentarer" pkt. 7.3

KLAGER (se også 7.4)

Enhver skal under prøven følge gjeldende regler og bestemmelser og opptre overensstemmende med god skikk og bruk.

Hardhent avstraffelse av hund er forbudt. Bruk av pigghalsbånd og strøm, er forbudt. Deltaker skal rette seg etter anvisning fra dommer. Dommeren må ikke klandres for sine avgjørelser.

Brudd på regler og bestemmelser kan medføre advarsel, eventuelt bortvisning fra prøveområdet.

Disiplinære forhold i prøveområdet påklages til dommer. Forseelser av graverende art skal skriftlig rapporteres til prøveledelsen og NKKs representant innen prøvens utløp. Ved bortvisning refunderes ikke påmeldingsavgiften.

Vurderinger og avgjørelser som regelverket overlater til dommerens skjønn kan ikke påklages.

Deltaker som mener seg skadelidende som følge av brudd på prøvereglene,
kan før prøven avsluttes, innlevere skriftlig klage til NKKs representant som behandler klagen på stedet. Avgjørelsen kan appelleres til NKK innen 1 uke sammen med appellgebyr.

Protestgebyret er til enhver tid lik det

dobbelte av påmeldingsavgiften til Norsk Kennel Klubs utstillinger. Gebyret tilbakebetales hvis klagen godtas.

NKKs Hovedstyre kan, når særlige omstendigheter gjør det påkrevet, dispensere fra disse regler.

2.1 NKKs representant og vararepresentant oppnevnes av NKK etter forslag fra NHKF, eller eventuelt etter forslag fra lag/foreninger tilsluttet NJFF. NKKs representant må være autorisert dommer med minst tre års praksis. Medlemmer (inkl. varamedlemmer) av NKKs fagkomité (FK) kan ikke fungere som NKKs representant ved prøvene.

2.2 Representanten må være til stede alle prøvedager, med unntak av ÅP-separat. Representanten skal dømme hvis det er behov for det. NKKs representant kan ikke delta med hund på prøven med unntak på RR – prøve. Han/hun skal så langt det er mulig delta i forberedelsene til prøven, også ved uttak av hundene, samt overvære trekking av hunder og tildeling av terreng.

2.3 NKKs representant skal fortløpende gjennomgå dommerkritikkene fra dagens prøve, og spesielt kontrollere at disse er fullstendig utfylt og i samsvar med dommerens redegjørelse. Ved uklarhet og tvilstilfeller tar NKKs representant dette opp på stedet med vedkommende dommer. Premiegrad kan eventuelt endres på stedet, forutsatt at feil bruk og/eller fortolkning av prøvereglene kan påpekes. Etter dommerkollegiets behandling kan premiegrad ikke endres, dersom det ikke senere påpekes formelle feil.

2.4 For å unngå problemer etter at prøven er avholdt, skal NKKs representant så langt som mulig, benytte tiden under prøven til å avdekke eventuelle uoverensstemmelser, og om mulig avklare disse på stedet i samråd med prøvens leder.

2.5 Når prøven er avsluttet, skal NKKs representant sammen med prøvens leder gå gjennom prøvens dokumenter. Hvis prøven er så stor at dette ikke er mulig, sender prøvelederen dokumentene til NKKs representant så snart som mulig etter at prøven er avholdt. NKKs representant sender deretter dokumentene til NKK med sin innstilling.

2.6 Hvis det fungerer aspiranter ved prøven, skal NKKs representant overvære og delta i behandlingen av disses arbeider sammen med de aktuelle dommere.

2.7 NKKs representant skal bistå prøveleder ved uttak av dommere som skal ha med aspiranter. NKKs representant og prøveleder kan ikke gå med aspirant, men de kan ha elev.

 

 

3.1 Prøveleder med vararepresentant og prøvekomiteen oppnevnes av prøvearrangør. Begge må være autoriserte dommere med minst 3 års dommerpraksis. Medlemmer (inkl. varamedlemmer) av NKKs fagkomité (FK) kan ikke fungere som prøveleder.

3.2 Prøvekomiteen har det overordnede ansvar for prøven fra søknad om avholdelse av prøve er godkjent i NKK, og til prøven er anerkjent i NKK.

3.3 Prøvelederen skal delta aktivt i planleggingen av prøven og må sikre seg at dommerne oppfyller prøvereglenes krav. Han/hun har også det overordnede ansvar for at det foreligger avtale om bruk av terrengene, samt for å informere alle berørte parter om prøven og at informasjon bekjentgjøres i distriktet.

3.4 Prøvelederen og vararepresentanten kan ikke delta med hund, med unntak på RR-prøve.

3.5 Prøvelederen skal, sammen med NKKs representant og vedkommende dommer, vurdere elev- (når det gjøres under jaktprøve) og aspirantarbeider og fylle ut elevens/aspirantens utdanningskort og evt. innstille til autorisasjon.

3.6 Prøvelederen skal lede dommermøtet. Sammen med NKKs representant skal han/hun se til at jaktprøveprotokollene er fullstendig utfylt og i samsvar med dommerens redegjørelse.

3.7 Prøvelederen og vararepresentanten kan ikke gå med aspirant, men de kan ha elev.

3.8 Prøvelederen skal ta imot klager og sørge for at de blir behandlet av dommerkollegiet og omtalt i prøverapporten. Klager som kommer inn etter dommermøtet og innen 4 uker etter prøven, skal umiddelbart videresendes til NKK ved FK.

3.9 Etter prøven lager prøvelederen egen rapport om prøvens formelle gjennomføring. Rapporten skal inneholde dommerliste og eventuelle klager behandlet i dommermøtet, inklusiv avstemningsresultat. Rapporten vedlegges prøvens øvrige dokumenter.

3.10 Prøvelederen er ansvarlig for at de nødvendige dokumenter oversendes NHKF, avlsråd, hundeeier og NKK.

3.11 Frister for innsending av dokumenter etter at prøven er avholdt: Se NHKFs "Håndbok for dommere og arrangører"

Hvis ikke tidsfrister for oversendelse av prøvedokumenter overholdes, kan prøven bli underkjent.

En-dags prøve avholdt innen en tidsperiode som er forhåndsbestemt. Prøvedagen avtales mellom hundeeier/-fører og dommer. Prøven skal avholdes snarest mulig etter at prøvearrangør har mottatt påmeldingen. En arrangør kan maksimalt avholde to stk. ÅP pr. sesong.
ÅP kan evt. holdes for flere hunder samme dag, f. eks i konkurransesammenheng, klubbkamper o.l. Prøvens leder og NKKs representant må være til stede. Om ønskelig kan en slik "ÅP-samlet" avsluttes med kåring av "beste hund", rangering av hunder etc. Arrangør bestemmer selv etter hvilke regler.

En-dags prøve for Beagle/Drever hvor prøvedag og -sted er forhåndsbestemt.

Forhåndsbestemt to-dagers prøve på losdyr hare for støvere som har oppnådd minst 2 x 1. premie på ÅP, på losdyr hare, eller som har oppnådd premiepoeng tilsvarende 1. ÅP en av dagene under EP i konkurranser (jf neste setning). På EP som arrangeres som konkurranser (DM, NM, "kamper") kan evt. også hunder med kun en 1. premie på hare delta. EP er også åpen for utenlandske JCH. Tellende resultater for deltakelse i EP skal være oppnådd i Norge og for forskjellige dommere, unntatt for utenlandske JCH, jf. 12.2

Se pkt 10. for mer informasjon om denne prøven

Prøvetiden skal være fleksibel innen tidsrammen 5 til 8 timer effektiv prøvetid. Prøven skal så langt som mulig foregå som en vanlig jaktdag og gjennomføres på dagtid.

Med hundeførers samtykke kan dommer avslutte prøven etter 5 timer. Avsluttes prøven uten at hunden har arbeidet løs i prøveterrenget i minst 5 timer, kan den ikke tildeles premie. Hunden skal under hele prøvetiden arbeide selvstendig og uten unødige forstyrrelser.

Tidspunkt/prøveperiode må ligge innen tidsrammen fra 1. september til siste lovlige jaktdag med drivende hund for vedkommende viltart ifølge DNs jakttidsforskrifter. Det kan ikke avholdes jaktprøver i perioder med båndtvang, med mindre det er gitt dispensasjon.

Uansett prøvetype har prøveleder/ prøvekomité ansvaret for at prøveterrenget er et "vanlig" jaktterreng med "normal" vilttetthet. Hundeeier/-fører kan eventuelt selv skaffe prøveterreng som forhåndsgodkjennes av prøveledelsen.

Støvere kan premieres på losdyrene hare og rev. Beagle/Drever kan premieres på losdyrene hare, rev, rådyr og hjort.

Inntil mer kjennskap til hjortejakt med drivende hund foreligger, bedømmes losdyr hjort likt med rådyr.

Arrangøren kan – når tungtveiende lokale hensyn krever det – begrense viltartene som hunden kan prøves på. Begrensning skal skje når dette er nødvendig av hensyn til lov og bestemmelser gitt i medhold av lov. Arrangøren plikter så langt det er mulig å gi opplysninger om begrensninger i søknaden om avholdelse av prøven, og når den kunngjøres (krav om sau/rådyrrenhet).

På prøver med begrensning av losdyr (hare-/reveprøver) som holdes innen lovlig prøvetid for rådyr/hjort kan Beagle/Drever ikke tildeles "G" (graverende feil) for jag av disse. Hunden kobles og slippes i nytt terrengavsnitt.

Utenom lovlig prøvetid for rådyr/hjort skal Beagle/Drever tildeles 0 premie ved jag av disse. Hunden skal kobles, og prøven avsluttes umiddelbart. Hunden mister eventuelt tidligere oppnådd premiering på hare/rev samme dag hvis den jager rådyr/hjort lenger enn

10 minutter hvis hunden har fylt 24 måneder

20 minutter hvis hunden er under 24 måneder

For alle prøvetyper består dommerkollegiet av prøvelederen, NKKs representant og prøvens fungerende dommere. Dessuten skal dommerelever og -aspiranter delta på dommermøtene. Personer utenom disse kan ved behov og med dommerkollegiets samtykke være til stede. Ved alle prøver, unntatt ÅP, samles kollegiet fysisk til møte før første prøvedag - om det vurderes nødvendig - men alltid etter hver prøvedags slutt. Ved ÅP sammenkalles kollegiet til møte senest to uker etter prøveperiodens slutt.

Dommerkollegiet samlet i dommermøte fastsetter den enkelte hunds premiering på grunnlag av dommerens redegjørelse og innstilling. Eventuelle innkomne klager skal behandles i dommermøte. Dommerkollegiet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.

Prøveleder bestemmer i samråd med NKKs representant hvilke dommere som skal ha med seg elev og aspirant. Hvis mulig skal aspiranter gå med hund som tidligere er premiert på jaktprøve.

Som tillegg til pkt.1. "Fellesbestemmelser" gjelder også følgende:

8.1 Utdannelsen til jaktprøvedommer består av tre elementer: teoretisk kurs, elevarbeid og aspirantarbeid.

8.2 Kandidater anmodes av de respektive klubber/foreninger eller NHKFs/NJFFs styre om å utdanne seg til dommer. Kandidaten skal ha bred jakterfaring, helst med hunder av forskjellige raser. Han/hun må ha ført hund på prøve før utdanningen begynner.

8.3 Kandidaten mottar et utdanningskort som skal følge ham/henne under hele utdanningen. Kandidaten gjennomgår et teoretisk kurs ledet av en erfaren dommer kvalifisert til funksjonen som prøveleder og NKKs representant. Jaktprøvereglene og utfylling av protokoller gjennomgås nøye. Kurset avsluttes med skriftlig eksamen.

8.4 NHKF utarbeider eksamensoppgaver og oppnevner eksamensvakt. Vedkommende samler inn besvarelsene og sender dem i lukket konvolutt til gjennomgåelse. Utdanningskort med påtegning fra kursleder vedlegges.

8.5 Eksamensbesvarelsene bedømmes av et utvalg oppnevnt av NHKFs styre. Utvalgets medlemmer må ha samme kvalifikasjoner som NKKs representant ved prøver, og de oppnevnes etter geografisk hensiktsmessig fordeling. Bedømmelsen er bestått/ikke bestått. Resultatet føres på utdanningskortet, som også underskrives av utvalgsmedlemmene.

8.6 Kandidaten må før elevarbeidet avlegges være direkte medlem i Norsk Kennel Klub.

8.7 Praktiske elevarbeider kan utføres enkeltvis eller i gruppe, sammen med dommer som har minst 3 års praksis. Elevarbeidet kan avlegges under trening, vanlig jakt eller på prøver. Elevarbeid avlegges, hvis mulig, både på hare- og rådyrlos. Dommer og eventuelt NKKs representant og prøveleder påfører når og hvor elevarbeid er avlagt. Elevutdanningen administreres i sin helhet av klubber/foreninger eller NHKFs/NJFFs styre.

8.8 Aspirantarbeid kan bare avlegges på terminfestede prøver (ÅP, SP eller EP). Det skal avlegges over to dager, med to forskjellige hunder og for forskjellige dommere. Aspiranter skal, hvis mulig, gå med hund som tidligere er premiert på prøve. Dommerne skal ha minst tre års praksis. Det skal gå bare en aspirant pr. dommer.

8.9

På begge prøvedagene skal alle egenskapsmomentene være bedømt (dvs. minst 30 minutter hørt los oppnådd og losdyrets art med sikkerhet konstatert). Ett av aspirantarbeidene skal gjelde harelos, det andre rådyrlos, hvis mulig.

Aspirantarbeidet leveres i lukket konvolutt til dommeren umiddelbart etter prøvedagen.

Umiddelbart etter at aspirantarbeidene er mottatt, innkalles aspiranten til eksaminasjon av NKKs representant, prøveleder og de aktuelle dommerne. Papirene sendes til NKK umiddelbart etter at aspirantarbeidet er avlagt og de berørte parter har vært samlet. Dette gjelder også ÅP, men aspiranten skal likevel møte på dommermøtet etter prøven.

Finner man å kunne innstille kandidaten til autorisasjon, fylles utdanningskortet ut med de nødvendige data. Kortet, aspirantarbeidene og to stk. passfoto sendes deretter til NKK, som avgjør om kandidaten autoriseres. NKK utsteder dommerautorisasjonskort og registrerer den nye dommeren. Hvis man ikke finner å kunne innstille kandidaten til autorisasjon, skal dette påføres kortet. Det skal også påføres om kandidaten anbefales å gå opp til ny prøve eller ikke, evt. hvor lenge kandidaten anbefales å vente.

Klubbene søker gjennom NHKF NKK om å få arrangere RR-prøve. Prøveperioden fastsettes av NKK.

Påmelding til RR-prøve sendes klubben på godkjent skjema.

Prøven kan enten gjennomføres som en særskilt RR–prøve eller, når anledningen byr seg, legges inn i en vanlig jaktprøve (ÅP, SP, EP). Den tid som medgår til RR – prøve mister hunden som prøvetid.

For å kunne delta på RR–prøve skal hunden være fylt 15 måneder.

Hunden skal arbeide løs i terrenget i minst 30 minutter. Hunden skal komme i kontakt med strengen av sett rådyr snarest, og senest innen 10 minutter. Dommeren må forvisse seg om at hunden har vært i kontakt med rådyr uten å være under eiers/førers kommando.

Godkjennes ikke hunden stilles det ikke krav til tidsbegrensning for når hunden kan starte på ny RR–prøve.

Dommer kan ikke godkjenne hund som/hvis:

er utrent, i dårlig kondisjon eller utslitt av tidligere jakt

ikke frivillig slår ut, eller som nekter å slå ut

følger rådyrstrengen og avgir støt

viser interesse og følger rådyrstrengen, selv uten å avgi støt

viser interesse for annet klovvilt

forsvinner fra prøveområdet

fører påvirker og forstyrrer

det oppstår uforutsette hendelser som innvirker på hundens oppførsel

Tildeles hund som jager rådyr lengre tid enn tillatt for sin alder, d.v.s.:

for hunder under 24 måneder, mer enn 20 minutter

for hunder over 24 måneder, mer enn 10 minutter

Hund tildeles omprøve når:

dommer ikke har sett rådyr

hunden umiddelbart kommer i kontakt med fersk hare- eller revefot som gjør det umulig å bedømme hundens interesse for rådyr.

prøven forstyrres på annen måte, f.eks. av fremmed hund

Innstilling til bestått rådyrrenhetsprøve gis hund som ved kontakt med rådyr som er sett mindre enn 10 minutter tidligere, ikke viser noen interesse for å følge etter dette.

Endelig prøveresultat avgjøres av dommerkollegiet.

Bruk av peileutstyr er frivillig for hundeeier/-fører.

Peileutstyr kjøpes og anvendes på hundeeiers/-førers regning og risiko.

Lospoeng skal ikke gis på grunnlag av peileutstyrets losindikator. (Hunden skal høres).

Dommeren skal ved peiling under prøven være spesielt nøye ved bedømmelse av momentene jaktlyst, samarbeid /kontakt og lydighet

 

Se også NKKs "Championatregler"

Beagle og drever: Tre ganger 1. pr. på jaktprøve i Norge, hvorav minst en prøve på hare. Minst en av premiene må oppnås på småhundprøve (SP). Premiene skal være oppnådd for tre forskjellige dommere. Samt minst 2. pr. på utstilling i et av de nordiske land etter fylte 15 mnd.

Støvere: To ganger 1. pr. i ÅP på losdyr hare, samt 1.premie EP. Minst en 1. pr i ÅP må være oppnådd på barmark. Premiene skal være oppnådd for tre forskjellige dommere. Samt minst en 2 pr. på utstilling i et av de nordiske land etter fylte 15 mnd.

 

12.2. NORSK JAKT(REVE)CHAMPIONAT - N J(R)CH

 

Tre ganger 1. premie, hvorav minst to på rev. Alle tellende jaktprøveresultater skal være oppnådd for tre forskjellige dommer. Samt minst 2. pr. på utstilling i et av de nordiske land etter fylte 15 mnd.

For oppnåelse av tittelen N JCH:

For støver kreves 1. premie i EP.

For Beagle/Drever kreves 1. premie (ÅP eller SP) på valgfritt losdyr.

For oppnåelse av tittelen N J(R)CH:

Kreves minst tilsvarende 1 x 1. premie i ÅP på losdyr rev.

Under Distriktsmesterskap (DM) og Norgesmesterskap (NM) for raser tilsluttet NHKF, dømmes hundene etter NKKs jaktprøveregler for disse raser, men arrangør kan evt. innføre lengste prøvetid innenfor tidsrammen 5 til 8 timer. Dommere som skal dømme på DM/NM bør ha minst 3 års dommererfaring. Under DM og NM kan det ikke opptas elev eller aspirant.

Et DM er en forhåndsbestemt to-dagers lukket konkurranse for støvere om å få delta i NM.

DM arrangeres av harehundklubbene, eventuelt i samarbeid med en forening tilsluttet NJFF. Arrangementet går på omgang innen de inndelte distrikter. Klubber som skal arrangere DM må søke om avholdelse av prøven på vanlig måte. Prøvene må være avsluttet senest 10. november.

Kun norskeide hunder innen sitt distrikt kan starte. Ingen hund kan starte i flere enn ett distrikt samme år.

Landet deles i fem distrikter. Så sant det finnes flere enn fire hunder påmeldt skal DM arrangeres.

Ved tilstrekkelig antall påmeldinger plikter det enkelte distrikt å ta med 25 hunder. Øvre aldersgrense for deltakelse er 10 år, regnet fram til prøvens første dag.

Distriktsinndelingen er som følger:

Trøndelag HK, N-Trøndelag HK, Namdalen HK og Nord Norge.

Østerdalen HK, Hedmark HK og Romerike HK.

Vestlandets HK, Sørlandets HK, Aust Agder HK og Telemark HK.

Vest-Oppland HK, Gudbrandsdal HK, Buskerud HK og Hadeland HK.

Østfold HK, Norsk HK og Vestfold HK.

Umiddelbart etter DM skal arrangøren sende fullstendig premieliste til NHFK. De hunder som er kvalifiserte til NM er å betrakte som påmeldte, med de rettigheter og forpliktelser dette innebærer.

Prøvekomiteen foretar uttakingen til DM.

Ved uttak skal hundene rangeres slik, i prioritert rekkefølge:

NJCH

Hvis flere enn 25 hunder er påmeldt rangeres eldre foran yngre.

Hunder som mangler 1. premie i ÅP på barmark for NJCH/hunder med 2 x 1. premie ÅP i Norge på hare.

Rangering som ved vanlig EP, d.v.s. yngre rangeres foran eldre.

Hunder med 1 x 1. premie ÅP i Norge på hare.

Yngre rangeres foran eldre.

Ved fortsatt overtegning etter punktene 1, 2 og 3, foretas loddtrekning.

NM for støvere er en to-dagers konkurranse for hunder kvalifiserte gjennom DM. Konkurransen er en lukket EP med losdyr hare. NM arrangeres av NHKF, som også bestemmer tid og sted for arrangementet. NM arrangeres tidligst en uke etter siste DM.

NM for Beagle/Drever er en lukket "to-dagers" SP med alle typer godkjente losdyr. Hunden må starte begge dager for å bli rangert.

Påmelding skjer sentralt til NHKF v/teknisk arrangør (harehundklubb). Det kan starte 20 hunder, som tas ut etter følgende kriterier:

NJCH. Hvis flere enn 20 påmeldte rangeres eldre foran yngre.

Hunder med 2 x 1. premie i Norge. Yngre hunder rangeres foran eldre.

Hunder med 1 x 1. premie i Norge. Yngre hunder rangeres foran eldre.

Ved fortsatt overtegning etter punktene 1, 2 og 3, foretas loddtrekning.

Rangering av hundene under DM og NM skjer etter følgende system:

Rangeringsrekkefølge avgjøres primært av premiegrad, og deretter av konkurransepoeng for hunder innen samme premiegrad. Ved poenglikhet rangeres det etter følgende prioritering:

Lengste lospoengsekvens

Høyeste poengsum for premiepoeng

Høyeste poengsum i egenskap Arbeid i los og tap

Høyeste poengsum i egenskap Jaktlyst

Står fortsatt flere hunder likt, får disse hundene samme plassering.

Nedenstående poengtabell legges til grunn. Alle premieloser kan telle, men tilleggsloser med losdyr rådyr/hjort teller bare hvis hunden oppnår minst tre poeng i "Lydighet".

Hunder som oppnår premielos på minst to -2- losdyrarter gis et tillegg på to poeng.

Ved poenglikhet rangeres hundene etter sum konkurransepoeng oppnådd over de to prøvedagene. Ved fortsatt poenglikhet rangeres det som ved poenglikhet for støvere.

Hunder som tildeles "G" eller "T" rangeres ikke.

Under arbeidet med de nye jaktprøvereglene ble det avdekket et behov for mer detaljerte bestemmelser, anvisninger og vegledninger enn hva det er hensiktsmessig å ha i selve regelverket.

Derfor ble følgende dommerhåndbok utarbeidet som et supplement til " Norsk Kennel Klubs regler for jaktprøver for drivende hunder tilsluttet Norske Harehundklubbers Forbund (NHKF)".

En slik håndbok gir mulighet for en mer detaljert innføring i dommergjerningen og regelverket. Dessuten kan eventuelle nødvendige korrigeringer av håndboken foretas administrativt av NHKF, mens en endring av selve regelverket er en omfattende prosess.

Det er tatt inn et eget avsnitt om terminologi, som bygger på Arne Vangens bok "Harejakten – en kortfattet veiledning for yngre Harejegere" (Oslo 1934). Avsnittet er tatt inn for å få innarbeidet en ensartet begrepsbruk og kanskje særlig for å være til nytte under dommeropplæring.

Når det gjelder forhold som går på bedømmelse, er enkelte avsnitt som hadde karakter av begrunnelser tatt ut av regelverket og tatt inn her. Det er videre tatt inn litt generelt om bedømmelse og om vesentlige endringer, og mer utdypende kommentarer angående enkelte punkter. Disse "kommentarene" er ikke å betrakte som bindende regler, men mer som anvisning for hva dommeren bør legge til grunn ved sin bedømmelse

Håndboka skal være et virkemiddel som bidrar til ensartet bedømmelse. Dommersamlinger, med gjennomgang av regelverk, bedømmelse av hunder og dommermøter er et annet virkemiddel. Alle klubber bør gjennomføre årlige dommersamlinger.

innhold

1. Hvorfor Jaktprøver

2. Jaktprøveregelverket

3. NKKs FELLESBESTEMMELSER OG FAGKOMITÉ (fk)

4. dommervervet/RÅD TIL DOMMEREN

5. OM ENSARTET BEDØMMELSE

6. KONSTATERING AV LOSDYR

7. LOSTIDER OG LOSPOENG

8. EGENSKAPSPOENG

9. TILLEGGSPOENG

10. HVORFOR TILLEGGSREGISTRERINGER?

11. DEFINISJONER

12. TERMINOLOGI

13. GJENNOMFØRING AV PRØVEN

14. EKSEMPLER på bedømmelse

15. STIKKORDsREGISTER

Egne notater

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1. HVORFOR JAKTPRØVER

Formålsparagrafen lyder slik: "Jaktprøvenes formål er å prøve drivende hunder og premiere de egenskaper en vil bygge på i avlsarbeidet for å få fram hunder som er tilpasset vår jakt og jaktkultur"

Hovedformålet med jaktprøvene er altså klart: De skal være et hjelpemiddel i avlsarbeidet. Det er verdt å merke seg at konkurranser ikke er nevnt som del av formålet, selv om konkurranseaspektet nok er viktig for mange. I arbeidet med den siste revisjonen av reglene (2004) ble det prioritert å forsøke å gjøre jaktprøvene bedre egnet som grunnlag i avlsarbeidet, men det er også forsøkt å rette opp mangler i konkurransereglene. Et eksempel på det siste er rangeringsreglene for deltakelse i DM for støvere, hvor jaktchampioner i sin beste alder etter de gamle reglene ble utestengt. En annen vesentlig endring er at nå kan Beagle/Drever med premiering på rådyr få starte på hare-/reveprøver etter jul.

Forutsetningen for at jaktprøvene skal ha nytte i avlsarbeidet er at det som bedømmes i noen grad er arvbart. Til grunn for de foreslåtte endringene i bedømmelsen ligger det omfattende beregninger. Professor Frode Lingås har beregnet arvbarheter som bygger på alle jaktprøveresultatene fra 1992 til 2002, eller vel 15000 prøvestarter. Resultatene viser at det er svært lave arvbarheter for de fleste egenskapene som blir bedømt, unntatt for "mål" og for enkelte av "tilleggsregistreringene". Detaljer om beregningene har vært omtalt i Harehunden, (se nr. 5-2001). Tilsvarende arvbarhetsanalyser fra Sverige og Finland viser samme tendens. Det er verdt å merke seg at arvbarhetsberegning bare kan vise hvordan bedømmelsen av en egenskap fungerer. Lav arvbarhet kan godt skyldes at egenskapen er for dårlig definert og/eller at dommerne "spriker" for mye. Den bakenforliggende egenskapen kan likevel være arvbar, men vi klarer bare ikke å "måle" den godt nok. Ved arvbarhetsberegninger klarer en ikke å skille den arvemessige komponenten ut fra den miljømessige komponenten (vær og føreforhold, subjektiv vurdering og "dommersprik"). Bedre definerte regler med mer objektive kriterier for bruk av tallskalaen bør kunne gi høyere arvbarheter, og gi sikrere avlsutvalg basert på jaktprøvene.

Det er videre utført beregninger for å avdekke om det er sterk sammenheng (samvariasjon) mellom bedømmelsen av enkelte momenter. Hvis sammenhengen er meget klar, kan forklaringen være at det egentlig er samme bakenforliggende "egenskap" som bedømmes slik at antall momenter kan reduseres. Beregningene viste meget klar sammenheng mellom bedømmelsen av flere momenter.

I det nye bedømmelsesopplegget er antall momenter litt redusert, og definisjonene er litt endret. Los på alle aktuelle viltarter bedømmes nå i de samme momentene. Egenskapene lydighet og kondisjon (liten arvbarhet) teller ikke med i premiekrav, bare ved rangering i konkurranser. Hensikten er å bedre arvbarheten på egenskapen "premiegrad", slik at premiering og oppnådd championat skulle kunne få større betydning ved utvalg av avlsdyr.

Jakten med drivende hunder har lange tradisjoner både i Norden og i Europa forøvrig. Nedenfor gis en kort, skjematisk oversikt over jaktformens utvikling, med fokus på jaktprøvene.

For flere detaljer henvises til: Gulbrandson og Sissener, "Litt om våre Støverraser og Deres Opprindelse" (1886), og A.Wangen, " Harejakten, en kortfattet veiledning for yngre harejegere" (Oslo 1934)

På 1600 – 1700-tallet brakte tyske bergverksfolk og offiserer denne jaktformen med seg til Norge. Jaktformen forble lenge en atspredelse for en velstående overklasse.

1871 ble Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) etablert. Dette fikk stor betydning for den organiserte jaktvirksomheten, også når det gjaldt arbeidet med jakthunder.

1877 fant den første samling og organisering av drivende hunder sted, ved NJFFs sin utstilling i Kristiania. Allerede da hadde et rasepreg festet seg, idet både Dunker- og Hygenrasene omtales. (Se Gulbrandson & Sissener, 1886).

1898 ble Norsk Kennel Klubb (NKK) dannet. Initiativtakere var jakthundfolk, både elg-, fugle- og harejegere. I flere tiår framover var jegerkretsene de toneangivende i NKKs virksomhet.

1899 ble en ny viltlov vedtatt. Denne fikk stor betydning for den jamne jeger, fordi den opphevet allmuens tradisjonelle rett til å jakte på småvilt uten hund, og la all jaktrett til grunneieren. Dette framtvang en organisering av jegerne, og mange Jeger- og Fiskerforeninger ble startet, med det formål å leie jakt- og fiskeretter av grunneierne.

 

Dette førte til at flere og flere jegere anskaffet hare- og fuglehunder. Dermed meldte behovet for spesialklubber seg.

1902 ble Spesialklubb for Norske Harehunder (senere Norsk Harehundklubb) dannet. Utstillinger og jaktprøver ble hovedmålene, for å fremme hundeavlen.

1904 (9. – 11. oktober) ble den første norske jaktprøve for harehunder avholdt ved gården "Berger" ved sørenden av Hurdalsjøen. Prøven ble gjennomført ved et samarbeid mellom NKK og Spesialklubb for Norske Harehunder. Det deltok 7 hunder, som var delt i to klasser: unghunder og eldre hunder, der delet var under og over 3 år.

Hundene ble prøvet to ganger pr. prøvedag, en gang om morgenen og en om ettermiddagen, for forskjellige dommerlag bestående av 2 mann. Prøven gikk over minst to dager, for en enkelt hund endog tre dager.

I konklusjonen for den enkelte hund fremhever dommerne et raskt, energisk søk, hurtig uttak, beskrivelse av losen og om hunden er løs i fot og tap. Losens lengde ble ikke registrert. Premieringen var "Godkjent", og den beste hund blant de eldre ble også belønnet med "Ærespremie".

Prøvereglene var ganske enkle: Hver hund skulle prøves minst to ganger på ulike prøvedager, hver gang en halv dag. Dog skulle den hund som ikke tok ut i løpet av to timer kobles. Eldre hunder (over 3 år) med uttak fikk anledning til å jage i minst to timer og unghunder minst en time før haren skulle skytes.

Senere ble det tre prøveklaser: 1) Unghundklasse for hunder under 2 1/2 år pr. 1. oktober (senere 1. september) i prøveåret, og som ikke tidligere hadde oppnådd premiering. 2) Åpen klasse (AK) for hunder eldre enn 2 1/2 år, som ikke tidligere var "Godkjent" på prøve, og 3) "Ærespremieklasse" for hunder med "Godkjennelse" i AK og brukscertifikat. Alle hunder skulle fortsatt prøves to ganger pr. prøvedag, en gang på morgenfot, og en gang på ettermiddagen.

Allerede i 1905 ble det i dommerens beretning oppført klokkeslett for fot og uttak, samt loslengde og når tap oppstod. Dommerberetningen var på mange måter stilskriving. Denne form for dommerberetning holdt seg fram til 1978.

1905-1978 Gjennom årene ble prøvereglene revidert ca. hvert tiende år. Revisjonen gikk på klasseinndeling, antall prøvedager og premieringskrav. Den for oss i dag noe spesielle regel, at hundeeier pliktet å stille med hagle og ammunisjon, og at haren skulle skytes etter dommerens anvisning, forsvant i 1962. Rev som losdyr har vært godtatt i visse perioder og ikke i andre. Særlige prøveregler for Beagle/Drever kom i 1951, revidert i 1957, men kun for losdyr hare og rev. De krav til lostider for Beagle/Drever som vi kjenner i dag ble første gang innført i 1957. Rådyr som godkjent losdyr kom med i 1972, men da med krav til loslengde som for støvere. Så sent som i 1987 gikk man tilbake til de loslengdekrav som var vedtatt i 1957.

1978 ble et nytt prøvereglement med poenggivning innført. En del dissens og diskusjon førte til en revidert utgave allerede i 1983.

1983 Det reglement som ble vedtatt ved denne revisjonen er med enkle, mindre forandringer det samme som har vært gjeldene inntil i dag.

1987 åpnet en ny revisjon for Eliteprøver (EP) utenom NM, som i mange år hadde vært den eneste EP.

1990 fikk vi nye regler for uttak til NM, med innføring av Distriktsmesterskap (DM). Dagens inndeling i Åpen (tidligere Særskilt) prøve (1-dags) og Eliteprøve (to-dagers prøve) har vi imidlertid hatt i over 40 år. Også premieringskravene har stort sett vært uendret gjennom flere 10-år. De opprinnelige to premiegrader 1. premie og "Godkjent" (senere 2. premie) ble etter hvert supplert med 3. premie.

I dag har "Godkjent" for unghunder falt bort, og kravene for egenskapspoeng i de ulike premiegrader er satt litt lavere enn tidligere. Det samme gjelder kravene til lostid for 2. og 3. premie. I EP er det innført samlede poengkrav over de to prøvedager for premiegradene 1., 2. og 3. EP.

2004 Den seneste revisjonen bygger dels på en analyse av sammenhengen/samvariasjonen mellom dommernes poengsetting i de ulike prøvemomenter (korrelasjonsanalyse), dels på arvbarhetsanalyser for de samme momentene.

En overordnet målsetting for revisjonen har vært en forenkling av regelverket og de nødvendige registreringsskjemaer. Dessuten håper en å oppnå tydeligere resultater i framtidige arvbarhetsanalyser.

3. NKKs FELLESBESTEMMELSER og FAGKOMITÉ

Disse bestemmelsene er satt opp av NKK og gjelder for alle prøver innen NKK-systemet.

Som det ses i jaktprøvereglene omhandler Fellesbestemmelsene generelle bestemmelser om søknader, prøvedokumenter, deltakelse, dommere og disiplinære forhold, etc.

For enkelte punkter gjelder avvikende og/eller økte krav/bestemmelser for våre raser og våre prøver. Disse avvikene fremgår av de punktene som det henvises til under hvert delpunkt i Fellesbestemmelsene.

I tilfelle det oppstår uklarheter rundt tolkningen av Fellesbestemmelsene og/eller kommentarene til disse, rettes henvendelsen til NKKs Fagkomité for harehundprøver (FK).

4. DOMMERVERVET/RÅD TIL DOMMEREN

Utdanningsprosedyren for dommere er nøye gjennomgått i prøvereglenes pkt. 8.

Det er viktig å fastslå at alle dommere, uansett prøvekategori, blir autorisert av NKK. Er man autorisert dommer, opptrer man som en del av NKKs stab i et betydningsfullt tillitsverv.

En autorisert dommer skal derfor alltid iaktta full lojalitet overfor sin "arbeidsgiver" (NKK). Han/hun kan samtidig forvente samme lojalitet fra NKK, så lenge han/hun forholder seg lojalt til NKKs jaktprøveregler for drivende hunder.

Det er naturligvis fullt akseptert at en dommer kan være uenig i enkelte av jaktprøvereglenes bestemmelser. Han/hun er i sin fulle rett til å argumentere for endringer i regelverket. Men så lenge gjeldene regelverk er vedtatt i NHKFs representantskap og anerkjent av NKK, har den enkelte dommer plikt til å dømme lojalt etter dette regelverket. Eventuelle personlige divergerende meninger må ikke influere på dømmingen – regelverket skal følges. Ettersom våre jaktprøver er et meget viktig "instrument" i avlsarbeidet, er dette av avgjørende viktighet. Kun ved å dømme lojalt etter regelverket kan vi oppnå ensartet bedømmelse. Dette er en forutsetning for bruken av jaktprøveresultatene i avlsarbeidet.

Det burde være unødvendig å presisere at en dommer ifølge sakens natur plikter å gjøre en presentabel figur. Å opptre i rus eller bakrus er absolutt klanderverdig, og bør ved gjentakelse medføre at vedkommende dommer mister sin autorisasjon.

For hver prøve er det oppnevnt en representant for NKK. Dennes hovedoppgave er å tilse at prøven gjennomføres i overensstemmelse med regelverket. NKK- representanten er prøvens høyeste myndighet vedrørende fortolkning av regelverket, men han/hun skal ikke fungere som "overdommer". Gjennom et positivt samarbeid mellom den enkelte dommer, NKK- representanten og prøveleder skal man sikre at regelverket følges og at det er overensstemmelse mellom dommerkritikk og tildelt premiegrad.

Også overfor sine dommerkolleger bør man vise lojalitet. Eventuelle diskusjoner vedrørende dømming bør alltid holdes på et prinsipielt nivå, og skal aldri gå på den enkelte dommers personlige integritet.

Eventuelle uoverensstemmelser om bedømmelse og premiering av den enkelte hund skal avklares i dommerkollegiet, og skal aldri gjøres til gjenstand for allmenn diskusjon i ettertid.

Streking av tidsskjema i skogsprotokollen: Tidspunkt for slipp, fot og uttak noteres (hvis mulig). Registreringen av losminutter starter ett minutt etter at uttak/los er registrert. Registreringen av losminutter (medregnet "ikke noterbare tap") skjer ved overstreking av skjemaets minuttall. Tap registreres ved ingen streking. LUH registreres ved streking under skjemaets minuttall. Ved dødtap eller når 90/120 lospoeng er oppnådd opphører strekingen ("slutt los").

Før hunden slippes: Besiktig hunden, herunder labber og kontroller eventuelt ID-merking. Gi fører og eventuelle medfølgere de nødvendige anvisninger.

Under prøven: Vær positiv overfor hund og fører. La fører gjennomføre jaktprøven mest mulig slik føreren ville ha jaktet med hunden, men selvfølgelig innenfor regelverkets rammer. Arbeid åpent og uten hemmeligheter, men bedøm selvstendig. Informer om hva du bedømmer og hvordan, men diskuter aldri din bedømmelse med hundefører eller andre. Avslutt prøven med kobling, slik at det ikke kan oppstå tvist eller uklarheter om når bedømmelsen er avsluttet. Husk at for jag av bufe og ulovlig klovvilt kan hunden innstilles til G, også når dette skjer etter prøvetidens slutt.

Etter prøven: Informer om din innstilling til premiering. Understrek at prøvens endelige resultat blir bestemt i dommermøtet.

En dommer bør alltid opptre korrekt og høflig. Han bør være objektiv og positiv overfor hund og hundefører, og han bør naturligvis kjenne jaktprøvereglenes bestemmelser i minste detalj.

En god dommer er verken snill eller streng – han er rettferdig.

5. OM ENSARTET BEDØMMELSE

Når det gjelder beskrivelse av en del fysiske egenskaper hos hund, slik som for eksempel pelsfarger og høyde, kan vi lett oppnå ganske ensartet bedømmelse på utstillinger. Men selv om høyden kan bestemmes rimelig sikkert ved høydemåling, vil måleresultatet kunne variere noe mellom de enkelte målinger.

Vanskeligere blir det når vi ønsker å måle visse bruksegenskaper. Dreier det seg om å måle for eksempel egenskapen "hurtighet", går det relativt greit. Dette fordi vi har veldefinerte enheter for lengde og tid, som kan måles nøyaktig ved hjelp av lengdemål og klokke. Men når det dreier seg om mange av de egenskaper vi verdsetter og ønsker å fremme hos våre jakthunder, gjelder det mer diffuse egenskaper, som for eksempel "Jaktlyst", "Evne til uttak", "Mål", etc.

Her har vi ikke tilgang til en fast, objektiv målestokk. Hadde vi hatt det ville verdien av våre jaktprøver som et "verktøy" i avlsarbeidet øke sterkt. (Et forsøk på å anvende klokken som et måleinstrument i egenskapsbeskrivelsen har vi i "Tilleggsregistreringene", se pkt. 10)

I det følgende vil bedømmelsen på jaktprøvene bli gjennomgått. Formålet er å få dommerstanden til å nærme seg en "standardisert" tolkning av hundens prestasjoner under prøven og en ensartet bruk av poengskalaen.

Det er innlysende at vi jegere og dommere stiller ulike krav til våre hunder. Noen ønsker hunder med lite utslag og hyppig kontakt. Andre ønsker hunder som slår langt ut. Noen ønsker at hunden skal være helt taus i fot og/eller tap, mens andre foretrekker at hunden støyter, etc. Jaktprøvereglenes premiekrav er imidlertid den vedtatte normen for bedømmelse av hundens egenskaper/prestasjoner.

Skal jaktprøvene ha noen verdi for vårt avlsarbeid så vel som i våre konkurranser, er det innlysende at den enkelte dommers subjektive meninger må innskrenkes til et minimum. Streng lojalitet til regelverkets bestemmelser og vedtatte standarder for bedømmelse er ufravikelige krav til alle dommere.

6. Konstatering av losdyr