Jakt med drivende hunder

Norske Harehundklubbers Forbund

Jakt med drivende hunder

Her vil du finne stoff om hare- og rådyrjakt med drivende hunder. Den første delen består av harejakt og inndriving av harehunder. Den andre delen av rådyrjakt og og bruk av hund til rådyrjakt.

A. Harejakt og inndriving av harehunder

Tor Bjørnstad har drevet med hunder i en årrekke og har fått frem flere gode hunder. Han understreker imidlertid at noen av svarene på de spørsmål som er reist er hans helt personlige syn som sikkert ikke alle er enige i. Men de svarene han gir mener vi kan være et godt utgangspunkt for å drøfte det emne som er tatt opp nærmere.

Hva tenker du når du skal anskaffe en harehund ?

Når valp skal anskaffes vil jeg absolutt anbefale en hund registrert i Norsk Kennel Klub eller samarbeidende klubber i andre land. l motsatt fall kan man ikke stille på utstilling og derfor heller ikke på prøve. Hvilken rase en skal velge for stå opp til den enkelte, det samme gjelder om en skal velge tispe eller hannhund. Men vær oppmerksom på alle problemer en utsetter seg for ved å velge tispe. Det tenkes her på løpetid, innbilt svangerskap osv. l hovedtrekk er det 2 ting som medvirker til at en valp utvikler seg til en god jakthund - arv og miljø. For å ta den arvelige delen først, bør en i første rekke kjøpe valp etter foreldre som er nervesterke, jaktpremierte og sykdomsfrie. En bør også se på det samme når det gjelder eventuelle tidligere avkom til begge foreldrene og avkom til foreldrenes hel- og halvsøsken. Om noen år tror jeg unghundgranskningen vil være oss til stor hjelp og rettledning. Det kan diskuteres om det er arv eller miljø som betyr mest. Selv mener jeg at miljøet rundt valpen og unghunden betyr kanskje 60-70 pst. og arven den resterende del. Men vi må ikke av den grunn undervurdere betydningen av å få en valp etter del beste jaktbiod. Mange er sikkert uenig med meg i dette synspunkt, men det er unektelig et tankekors at enkelte jegere får den ene gode jakthund etter den andre, selv om de går fra den ene rasen til andre. Andre får det ene mislykkede individ etter det andre.

Hvem av valpene l kullet velger du ?

Det funksjonelle eksteriøret er viktig. Hunden må stå godt på beina og jeg ser etter om hunden er kuhaset. Andre deler av eksteriøret kan være det som er noe spesifikt for min rase hamilton. Jeg ser etter om hunden har masse i snutepartiet, om det er langt og smalt. Valpen må være avbalansert og nervesterk. Jeg vil helst ikke ta den mest aktive i kullet.

Alderen på hunden du anskaffer deg ?

Hvalpen bør være fra 6-8 uker.

Overgangen for valpen går lettere jo yngre den er og det går utmerket godt an og ta den fra moren når den er 6 uker.

Når skal en begynne å gå l skogen med valpen ?

Først må valpen bli skogsvant. Jeg tar alltid med valpen når jeg er på sopp- eller bærturer. Da får valpen den nødvendige ro og den blir sikker på seg selv. Bli ikke skuffet om valpen ikke gjør de store fremskrittene de første gangene du er i skogen. Husk at leik er en del av utviklingen selv om det kan virke ganske irriterende enkelte ganger. En kan ofte tenke seg at her har en kjøpt en hund av landets beste blod, og det eneste som står i hodet på den utvalgte er å leike med pinner eller i beste fall ei mus. Men litt etter hvert vil en merke at valpen vil bli mere modig. Blir valpen borte, setter jeg meg ned og tar det med ro til den kommer tilbake. Beveg deg rolig i terrenget. Det bør ikke være mange i skogen.

Det er flere meninger om hvor gammel en unghund skal være når drivingen skal begynne. En svenske som har skrevet en bok om harejakt, mener at en ikke bør begynne for tidlig med unghunden, muligens ikke før den har passert året. Selv har jeg prøvet dette og er av den mening at det unghunden mister ved ikke å komme til skogen den første høsten, må den erverve seg det neste året. Så mitt råd er : Ta med deg valpen på skogen, jo før jo bedre.

Jeg ønsker at hunden skal utvikle seg til et tillitsfullt individ. En harehund skal også være et familiemedlem. Jeg tror at valpen og senere unghunden får så mye gratis lærdom og dressur ved at den er et familiemedlem. Dette er et verdifullt grunnlag.

Er det nødvendig med dressur på en harehund ?

Dressur er et krav vi må stille til våre harehunder. Dette vil hjelpe oss til både å få sau- og rådyrrene hunder. Jeg går alltid på dressurkurs og mener jeg har meget igjen for dette. For en del år siden var mange av den oppfatning at det å dressere en harehund fratok hunden både jaktlyst og det som verre var. En bør i allefall drive så mye dressur at den kan vise seg fordelaktig i en utstillingsring.

Er det spesielle ting du legger vekt på ?

Et ufravikelig krav for meg er at hunden er sauerein, ikke nesten men helt. Hvordan skal en så oppnå dette. Jeg tar med meg min hund i line og oppsøker sau. Stadig kontakt med sau vil føre til at interessen for sau blir synkende og den vil forhåpentligvis heft forsvinne. Har du derimot et håpløst tilfelle, må en ty til elektrisk dressurhalsbånd. I nær sagt 100 pst. av tilfellene vil disse hunder bli sauereine. Enkelt mener at det å bruke strøm på en harehund for at den skal bli fri for å jage sau, kan ødelegge den som jakthund. Til dette vil jeg si at det er bedre at jakthunden blir ødelagt enn at en sau blir skambitt eller drept. Personlig tror jeg ikke en hund tar skade av et elektrisk halsband.

Hva gjør du for å få en rådyrrein hund ?

Første betingelse er at hundeeieren selv må være rådyrrein. Likeledes må en aldri bruke mer enn en hund under trening eller jakt. Enkelte sverger til bruk av elektrisk halsbånd i en rådyrgård. Skal en gjøre det, er det en betingelse at harehunden ikke i noe særlig grad har jagd rådyr i det fri. Det å gi strøm på hunder som har hatt mange og lange rådyrioser, vil være til liten eller ingen hjelp. Vi kan nok oppnå å få hunden til ikke å jage rådyr i rådyrgården. Men i de fleste tilfelle er dette fort glemt når hunden kommer utenfor rådyrgården. Hunder som har fått anledning til å jage lenge på rådyr, kan vise seg vanskelig, for ikke å si umulige å få rådyrreine.

Jeg mener det er bra å gå med hunden i line når det er sporsnø og så krysse rådyrsporene. Viser den interesse. må den få en liten smekk over akterspeilet samtidig med et kort fy. Med gjentatte ganger med denne kuren, vil de fleste hunder snart forstå at det å jage rådyr er noe dens eier ikke ønsker. Krysser hunden harespor må hunden oppmuntres til å følge disse.

Når begynner du å drive hunden ?

Når vi har kommet så langt at hunden har blitt 6-8 måneder, så er dette etter min mening en ideell alder for en hund åbegynne lære opp. Jeg foretrekker å gå på steder med unghunden der jeg kan være mest mulig alene. Det er ikke nødvendig å slippe den i grålysningen, men en bør være noenlunde tidlig ute. Lær hunden til å arbeide på fot selv om den ikke er rykende fersk. Det er sikkert flere måter å lære hunden dette på. Enkelte går med hunden under fotarbeidet. Selv foretrekker jeg å holde meg helt i ro når hunden begynner å markere fot. Da lager jeg en nying som jeg holder meg i nærheten av hele tiden. Hunden vil fort lære at den trygt kan holde på med sitt, for den vet hvor den kan finne sin eier.

Før eller siden kommer vi til det store øyeblikket da unghunden tar ut for første gang. Kanskje opplever du da den deiligste følelsen en harejeger kan få! Det vi fra nå av kan gjøre er å gå med unghunden så ofte som mulig, men ikke oftere enn at den har overskudd og lyst når den kommer ut i skogen.

Skal hunden hjelpes og l så fall hvordan ?

Jeg liker ikke å hjelpe hunden. Gir hunden seg rusler jeg i retning av tapet og lar hunden få den ro den trenger. Et par timer bør den gå i tapet. Tar ikke unghunden igjen i løpet av denne tiden, kobler jeg hunden og avslutter turen. Mange som driver med harejakt er altfor lite tålmodige og skal stadig skifte til nye harebeiter dersom ikke hunden tar igjen i løpet av relativt kort tid. Dette er en helt feil måte å lære opp hunden på og resulterer i at en får en hund som til slutt overhodet ikke mestrer tapsarbeidet. Tapsarbeidet i skogen mestrer de fleste hunder før eller siden bare en gir den nok tid. Tap i vei er nok langt vanskeligere og svært mange hunder blir aldri gode til å rette opp veitap. Noen påstår at vi kan lære opp hunden til å mestre veitap ved å ta den i koppel og så søke frem og tilbake på begge sider av veien til en finner avkastet. Det er mulig at hunden kan tilegne seg lærdom på denne måten. Jeg mener at hunden må finne ut av dette selv. Derfor må en hund jaktes mye med i terrenger der det er veier for at den skal lære seg til å mestre veitap. Men dette krever en enorm tålmodighet fra hundeeierens side. Det er viktig å slippe sent på dagen i blant Da kan hunden lære seg å nøste opp lange og vanskelige foter. Slipper en tidlig på morgen er det lettere å få los, men du skjemmer bort bikkja.

Betyr det mye å få skutt hare for hunden ?

Svaret er nei! Muligens kan en unghund med dårlig jaktlyst stimuleres noe. Men jeg tror dette betyr mere for hundeeieren enn for hunden at der blir skutt. I de fleste tilfeller skjønner unghunden ikke at det er haren den har jaget på som ligger død foran den, Det er det å jage haren som er moro, ikke å spise innmat. Jeg gir min hund innmat, men jeg tror ikke dette har noen betydning for om hunden skal bli noen bedre jakthund. Hunden tenker nok på helt andre ting når den jager enn at de skal få lunger og hjerte i forbindelse med doten. Men hunden tar sikkert ikke skade av å få innmat. Det var jo også de som mente at jo mer blodtørstig og jævlig bikkja var på faillet ‘ jo bedre var det. Heldigvis er dette nå en tilbakelagt tidsepoke. Jeg ønsker at hunden skal være rolig og avbalansert på doten.

De aller fleste skyter hare i vei, men det vil ikke jeg anbefale. l alle fall bør en ikke skyte hver gang muligheten byr seg. Noen ganger bør en la børsa være igjen hjemme. Harejakt bør ikke være matauk.

Hender det at du trener om kvelden og natta ?

Dette er et tabuområde å snakke om. Selvfølgelig bør en ikke trene om natta, men som et lite forsvar for oss som trener litt etter mørkets frembrudd, vil jeg si at det er bedre enn å ikke trene i det hele tatt. Hunden får tross alt kondisjon og styrke.

Hvor mye trener du ?

Treningen begynner jeg i det små. Korte sykkelturer som økes både i lengde og tempo etterhvert er sunt både for hunden og dens eier. Hunden bør ikke være i for godt hold eller feit når treningen begynner og heller ikke senere for den saks skyld. Økes treningsmengden gradvis unngås som regel belastningsskader og slitasje.

Når bikkja er i form, jakter jeg 3-4 ganger i uka, fulle dager Det er overskuddet som driver. Er hunden kjørt for hardt, kan det ta forholdsvis lang tid den får overskudd og lyst tilbake. En bør trene i alt slags vær. det kan selvfølgeig være et problem m.h.t. til rådyr når ikke haren har vært ute og hoppet f.eks. i regnvær eller på nysnø. Skare bør en imdiertid være forsiktig med. Får en ødelagt potene, kan det ta lang tid før de leges.

Å kunne rope inn hunden i los, er virkelig en stor fordel - bl.a. hvis den jager uønsket viltart i kortere eller lengre tid, eller at en ønsker å få tak i hunden når det blir mørkt o.l. Dette er et mål. Det verste kan være hvis hunden ikke lar seg koble i skogen selv om den er like i nærheten.

Hvordan unngå såre bein ?

Jeg er spesielt oppmerksom på potene. Jeg gir litt ekstra fett i maten når treningen begynner. Bruk av spenol eller potesalve o.l. tror jeg kan være til hjelp for hunder som har lett for å få såre poter. Men begynn med dette før hunden har blitt sår. En bør passe på at hundens klør ikke blir for lange. Klipper en klørne, må en bruke ei tang som er laget til dette formålet. Pass på at du ikke tar for mye av klørne.

Hvor mange hunder bør en, kan en la de jage sammen ?

For en person er det vasnkelig å ha flere enn 2 hunder, 2 hunder kan være mer enn nok når en skal skjøtte jobben på en god måte. Om du har flere hunder, bruk helst ikke 2 samtidig. Mor og datter kan til nød gå, men helst ikke. Bruker du flere hunder er muligheten for rådyr- og sauelos stor selv om hundene hver for seg ikke er interesserte i disse dyra. Er hunden drevet inn på hare alene, er det store muligheter for at den ikke vil slå til i andre loser selv om disse kan gå meget nære.

Når er bikkja god nok til å starte på prøve ?

Hunden må jage så godt på trening eller vanlig jakt at den ikke må ha flaks for å få premie. Og på treningen eller under jakt, bør den gjennomgående ha premieloser. En må også forberede seg godt til prøver. Bikkja må være uthvilt - den bør ha vært i ro i minst 5 dager før du går ut.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

B. Rådyrjakt med drivende hunder.

av Torben Hedegart

Snik-, posterings- og trykkjakt på rådyr er jaktformer som har sine tilhengere og sin berettigelse under ulike forhold. Men hva kan måle seg med en klingende los i høstskogen ...Men bruk av drivende hund på rådyr er en lite effektiv jaktform hevder noen ... En påstand som kan være riktig ved jakt på tette rådyrbestander i «kulturlandskapet» med små skogsteiger, havnehager og åkerlapper. Skal du derimot jakte rådyr i et vanlig norsk skogsterreng kommer en god rådyrhund til sin rett. En forutsetning for å lykkes er at du går fornuftig fram.

SMÅHUNDER
Kun hunder med maksimal boghøyde 41 cm er tillatte som rådyrjagere. Det vil si hunder av rasene Dachs, Drever, Beagle og Basset, men også rasekryssninger er aktuelle. Hvilken rase du vil velge må dels avhenge av personlig smak og dels av de forhold du skal jakte under. Står du foran et valpekjøp, så sørg for å bli med på noen jaktturer med representanter for de ulike rasene. Vurder hundenes arbeid i ulike terrengtyper, vegetasjon og værforhold (f.eks.snø). Men husk for all del å lytte mer til hundene enn til eierne . Uansett rase er samarbeidsvilje en nødvendig forutsetning for en god rådyrhund. Det samarbeid du oppnår med din hund vil være et resultat av hundens nedarvede egenskaper og den oppdragelse du gir hunden. Start tidlig med innkallingsøvelser. Finn den blandingen av "ris og ros" som passer til din hund. Men vik aldri en tomme fra den regel, at det er du - i din egenskap av flokkleder - som bestemmer. Og husk at gjentakelser og atter gjentakelser er det som gir resultater. Valpen/unghunden skal tidlig vennes til å ferdes i skogsterreng. La den springe fritt omkring. Gjem deg og la den finne deg under mye ros. Gjenta og gjenta leken.

Den første egentlige treningen du kan drive med unghunden er blodsportrening. Start med korte, lette spor og øk vanskelighetsgraden opp til kravene til godkjent ettersøkshund. Senere kan du spore med hunden i line både på hare og rådyr. Dette er god trening for en unghund og kan lære deg selv noe om viltets bevegelser i terrenget. Personlig tilstreber jeg at unghundens første loser skjer på hare. For det første vil en harelos som regel ikke føre unghunden lengre bort enn den lett finner tilbake. For det andre tvinges hunden til å arbeide spornøye. Er ditt mål å få en hareren rådyrhund kan du evt. unnlate å skyte haren. Ellers er de egenskapene vi ser etter hos en god rådyrhund disse: - Et godt utslag i søket. Er hunden for kortsøkende («skopusser») er risikoen for at hundefører støkker losdyret stor. Som tommelfingerregel kan vi si, at et søk som fører til uttak innen hørhold er passende. - En viss grad av løshet både på fot og i tap. Dette for at losdyret hele tiden skal vite hvor hunden befinner seg. En trang hund med et voldsomt «beskrik» i uttaket vil ofte sende rådyret på langskyss. På den annen side må hunden jo ikke være villedende løs. Løshet har en tendens til å øke med hundens alder. En noe trang unghund kan som voksen bli passende løs, mens en mer pratsom unghund kan bli upassende løs. - Et tett og godt hørbart mål. Målbruken skal være rikelig og nyansert i forhold til avstanden til losdyret - Videre må den gode rådyrhund være spornøye og drive langsomt og metodisk. - En meget viktig egenskap er samarbeidsvilje og evnen til å skjønne når «slaget er tapt», d.v.s. at hunden av seg selv legger av når drevet fører den for langt bort fra dens flokkleder - føreren.

JEGEREN MÅ KUNNE «LESE LOSEN»
Også for rådyrjegeren kan vi fremheve visse ønskelige egenskaper. Han må kunne bevege seg rimelig raskt og «lydløst» i terrenget og ha god observasjonsevne og stedsans. Som ved nesten all slags jakt kreves et visst mon av tålmodighet. Når det gjelder våpenbruk må han være veltrent med både hagle og rifle. Gjennom erfaring lærer den gode rådyrjeger å «lese losen» - terreng og vegetasjon sier ham noe om hvor rådyret kan tenkes å legge sin fluktvei, - hundens losføring forteller ham hvor langt foran dyret ligger, osv. Detaljene kan bli avgjørende for om han kommer til skudd. Sporsnø gir her en kjærkommen mulighet til å studere losens gang i detalj. Men kald beregning alene gjør det ikke. Her som ellers ved jakt kommer vi ikke uten om at prikken over i'n er «ryggmargsfølelsen», jaktinstinktet, den jaktlige intuisjon ....

VÆR STILLE
Rådyret er et varsomt vilt med godt utviklede sanser. Under en los vil en stor del av dyrets oppmerksomhet imidlertid konsentreres om hunden. Dette gir jegeren en sjanse til å stille inn på losen. Jo mer ubemerket han kan bevege seg i terrenget jo bedre. For rådyrjegeren er det derfor viktig å kle seg i «tyste « og diskrete kær (vadmel o.l.), å la en skramlende ryggsek bli igjen i bilen, å bruke en bredskygget hatt, osv. Jakter man i ukjent terreng kan kart og kompass komme godt med når man skal ta seg tilbake til uttaket og bilen. Et par små detaljer : Alle jegere i jaktlaget bør ha med en hundeline. Etter skudd skal hunden altid kobles. Hunden bør bære et tettsittende elastisk halsbånd med telefonnummer, eller evt. peilehalsbånd. Brukt med fornuft er peil et nyttig hjelpemiddel, men kun i nødsfall må unghunden kobles ved hjelp av peiling. Grunnreglen er at hunden av seg selv skal returnere til fører.

KOMBI-VÅPEN
Ideelle våpen er rifle/hagle og drilling, med eller uten kikkertsikte, Aim-point, o.l. Står valget mellom rifle og hagle vil jaktterreng og personlig smak være avgjørende. Å springe rundt i skogen med begge typer våpen kan ikke anbefales. Den tradisjonelle rådyrkule er 6.5 mm, men litt grøvre eller finere kalibre går helt utmerket. Personlig foretrekker jeg en relativt tung kule (10.4 gram). Den er ikke så følsom overfor mindre "urenheter" i kulebanen og gir liten kjøttødeleggelse. Haglstørrelser fra nr.2 til 4 er passende. Maksimal skuddavstand med hagl er 25 meter.

JAKTOPPLEGGET
Opplegget for jakten må naturligvis tilpasses terreng, hund og deltakende jegere. Selv foretrekker jeg et jaktlag på 3-4 godt samkjørte jegere. I utgangpunktet fordeler jegerne seg til ulike terrengavsnitt, og hundefører slipper hunden på avtalt tid og sted. Det slippes bare en hund om gangen, og det er viktig at den får jobbe selvstendig i god avstand fra hundefører. I motsatt fall risikerer hundefører å støkke dyrene. Etter uttak er enhver sin egen lykkes smed Den enkelte jeger kan selv bestemme seg for en fast post eller han kan forflytte seg etter losen. Dette er en jaktform som gir stor opplevelsesverdi for flere jegere, men den krever «skudd-disiplin» og et godt samkjørt jaktlag.

SKUDD OG FELLING
Kommunikasjon mellom jegerne under jakten kan være en fordel. Her kommer spørsmålet om jaktradio inn i bildet. Brukt med omtanke er en radio et nyttig hjelpemiddel. En annen og billigere løsning kan være signalhorn eller simpelthen blåsing i børsepipa. En simpel signalkode kan med litt øvelse gi utmerket kommunikasjon. Ved vel tilrettelagt rådyrjakt kan det forventes at hver 3.-4. los fører til en skuddsjanse. Når det er løsnet skudd mot et dyr skal hunden altid kobles. Ved felling signaliseres dette til jaktkameratene, som samles enten hos skytten eller på avtalt sted.
Hvor forsiktige vi enn er, kan skadeskyting aldri helt unngås. Ved skadeskyting er det meget viktig at hunden straks kobles. Signal gis til jaktkameratene, som avgjør om de står på en hensiktsmessig post eller om de bør begi seg til skuddstedet for så å oppsøke en ny post. Etter 1.5- 2 timers ventetid begynner sporingen med ettersøkshund. Rådyr går som hovedregel raskt i sårleie. Et spørsmål jeg ofte blir stilt er om rådyrhunden i likhet med harehunden bør få innmat av det felte dyret. Svaret avhenger av hunden. En hardtdrivende, påholden hund bør ikke stimuleres med innmat. Bind hunden litt borte mens du gjør opp dyret.

TA VARE PÅ TROFEER OG MINNER
For en jeger fra kontinentet er ofte trofeet det viktigste utbytte av jakten, mens han med en viss forakt ser på den skandinaviske «kjøttjakten». På den annen side virker denne opptattheten av et trofe litt latterlig for den skandinaviske nimrod.En gyllen middelvei er vel rimelig. Noen opptegnelser i jaktjournalen kan etter mange år vekke gode jaktminner, og et trofe på veggen kan pynte og glede. Selv har jeg en «minne-fjøl» for hver av mine hunder. Her noterer jeg dato, terreng, losdyr, lostid, hagl- eller kuleskudd og skytter. Selv etter mange år er det utrolig hvor mange detaljer man husker fra de enkelte loser, når bare man får de rette stikkorda.