Tilbake til skøytesiden Til hovedmenyen

Østersjøvintrene kan være kalde, og skøytesporten hadde fra naturens side gode utviklingskår i Estland. Men skøyter var dyre, og i de første kjente løpene, som ble arrangert 1892 og 1894, deltok bare noen lokale tyskere. Den første kjente skøytebanen ble brøytet på Ema-elva ved Tartu, og en løper fra byen, A. Riemer, deltok i løp i St. Petersburg 1897 og kom på 2.-plass. Landet var fattig og hardt undertrykt av det russiske tsarimperiet, men med impulser fra den store populariteten av skøytesporten i nabolandet i nord, som led under samme skjebne, ble Estland det første baltiske landet som deltok i et internasjonalt mesterskap, med Arthur Kuk, som kom sist av de 10 som fullførte alle distanser i EM i St. Petersburg 1913.

Etter krigen og de harde selvstendighetskampene fortsatte landet å være toneangivende på skøytefronten i Baltikum, men det var vanskelig å skrape sammen midler til å sende løpere utenlands. Christian Burmeister deltok i VM i Helsinki 1924, og oppnådde pene resultater, bl.a. en 10000 m til 18.56,8 og 8.-plass. Dessverre kom også han på sisteplass i sammendraget på grunn av et fall på 500 m. Han kom ikke til OL i Chamonix, men deltok i St. Moritz 4 år etter og plasserte seg rundt midten av resultatlistene, i likhet med landsmannen Alexander Mitt, som debuterte der og holdt det gående til OL i Garmisch i 1936, omtrent på samme nivå. Mitt deltok også i VM i Helsinki i 1931 og 1934, og 7.-plassen på 500 m i det sistnevnte mesterskapet må vel sies å være høydepunktet i hans karriere. Men på dette tidspunktet var Latvia i ferd med å overta det baltiske skøytehegemoniet. De utviklet seg til en riktig stormakt, men det var ikke noe som tydet på at det virket inspirerende på esterne. Til EM i Riga 1939 sendte de bare én deltaker, Leopold Reivart, som gjorde lite av seg.

Nå står russerne foran dørene igjen, og skøytesporten i Estland går inn i et nytt kapittel. Det er få tegn til økt aktivitet eller interesse, men sentrale fasiliteter er tilgjengelig for talenter med potensiale til å øke fedrelandets prestisje. I sovjetmesterskapet 1962 viser Ants Antson fra sportsklubben Kalev i Tallinn godt allroundpotensiale og ender på 13.-plass sammenlagt med en 8.-plass på 1500 m, hans beste distanse allerede da. Han belønnes med en plass på B-landslaget året etter og sendes til Norge for å slå det norske landslaget. Han og resten av laget presterer ypperlige tider under landskampen på Bislett, men blir grundig ydmyket av nordmennene i revolusjonssesongen. Det måtte hevnes, og forberedelsene til OL-sesongen var grundige i Sovjetimperiet. Antson var en av de som best absorberte de nye treningsmengdene, og etter løpene på forsesongen var han kanskje den største favoritten foran EM på Bislett. Etter en god sprint og ei halvmil like i hælene på de fryktede nordmennene hadde han og lagkameraten Jumasjev skaffet seg et godt forsprang på nordmennene Moe og Johannesen, som de økte med gode 1500-metre. Begge nordmennene gikk til sterke motangrep på mila, men det holdt, og Antson sikret seg laurbærkransen hårfint foran Jumasjev.

Etter å ha vunnet distansen på Bislett var Antson favoritt også på 1500 m i OL i Innsbruck. Han gikk et uhyre sterkt løp etter å ha stått over 5000 m, og så lenge ut til å skulle vinne overlegent, men isen ble glattere mot kvelden, og tida hans ble utsatt for harde angrep fra overraskende hold. Men med 3 tiendedelers margin ble også OL-gullet hans. Etter OL satte han verdensrekord på 3000 m med 4.27,3 i et jubelstevne på Bislett og så gikk turen til VM i Helsinki. Arenaen ble ikke oversvømt av estiske fans, og Antson fikk dessuten ødelagt sjansene sine med et fall på 500 m. Han vant ikke en gang spesialdistansen, men presterte så gode tider at han ikke ville trengt mer enn 42,7 på 500 m for å slå mesteren Knut Johannesen, noe som burde vært innen rekkevidde. Han tapte også Sovjetmesterskapet etter et uhell på 1500 m, men i landskampen mot Norge i Sverdlovsk var han igjen best i sammendraget og sammen med den nye stjernen Matusevitsj knusende overlegen på 1500 m.

Antson fulgte ikke helt opp denne enorme suksessen, men var blant de beste i mesterskapene de neste årene med en 5. og en 6.-plass i 1965 og med to 4.-plasser i 1967, samt totalt en gull, to sølv og fire bronsemedaljer på distansene, alle unntatt 3 av de 4 bronsemedaljene på 1500 m. Han ble sovjetmester i 1967 og tok sølv i 1965 og 1968 og bronse i 1966, merkelig nok uten distanseseire på 1500 m, men med to på 5000 m. I likhet med resten av det sovjetrussiske laget ble han offer for overtrening i 1968, og la opp etter sesongen.

Etter Antson har man hørt lite fra estisk skøytesport. Til tross for hans innsats har aktiviteten alltid vært liten, mildværsperioder tidlig på 70- tallet og rundt 1990 samtidig som man ikke hadde noen kunstis å forsvare seg med har bidratt sterkt til å ødelegge grunnlaget og i dag ligger den helt nede. Men det finnes en ishockeybane i Tallinn hvor det er gått short-track siden omtrent 1995. Ants Antson er ennå høyt respektert og æret av den estiske nasjonen, ikke minst på grunn av sin olympiske status. Og under over under, siste sesong (2004) deltok tre estiske shorttrackere, Eerik og Evelina Idarand, Danila Ruusu, Tonu Tunnel og Katre Rannu på et stevne i Helsinki. Det gjenstår å se om det kan bli noe videre ut av dette. Men østersjøvintrene kan fortsatt bli kalde…

Statistikk:

Estiske rekorder:

Ants Antson 40,7 Medeo 16 jan 1968
R Korn 1.45,2 1951
Ants Antson 2.07,2 Grenoble 16 feb 1968
Ants Antson 4.27,3 Bislett 11 feb 1964
Ants Antson 7.34,8 Medeo 16 jan 1968
Ants Antson 15.57,7 Bislett 19 jan 1964
Eerik Idarand 251,950 Helsinki 3-4 jan 2004
59,80 - 2.13,87 - 61,13 - 2.08,17
Ants Antson 176,092 Inzell 25-26 feb 1967
42,0 - 4.27,7 - 2.08,0 - 7.48,1
Ants Antson 177,198 Medeo 16-17 jan 1968
40,7 - 7.34,8 - 2.08,2 - 16.05,7

I Ernston 55,5 1951
Kh Sarapuu 1.48,3 1957
Kh Sarapuu 2.55,8 Petrozavodsk 8 jan 1955
Kh Sarapuu 6.18,1 Petrozavodsk 9 jan 1955
I Ernston 11.05,6 1951

De mest brukte landslagsutøverne:

(0.Ants Antson 11)
1.Alexander Mitt 4 representasjonsoppgaver
2.Christian Burmeister 2
3.Arthur Kuk,
R Jürgenson og
Leopold Reivart 1