(Med takk til Preben Gorud Pedersen og Marnix Koolhaas for supplerende info.)

Forutsetningene for utviklingen av skøytesporten i Danmark var egentlig gode. De hadde fjorder, elver, sjøer og havneområder som ikke sjelden frøs til om vinteren, og de var lite plaget med nedsnødde isflater. Og skøytesporten har også vært dyrket i Danmark siden oldtiden, like lenge som i Norge. Arkeologene finner rikelig med islegger som vikingene har brukt til å ferdes over isen med. De første klubbene ble grunnlagt i København og Frederiksborg i 1869. Københavnsklubben ble medlem av ISU i 1893. De nasjonale løpene foregikk bare på innsjøis, det ble ikke sprøytet landbaner. Med de dårlige isforholdene hadde de danske hurtigløperne vanskelig for å konkurrere med utlendingene, men snart fant de en spesialitet: baklengsløp, hvor de danske tidene sto seg godt mot de beste utenlandske. 59,0 på 500 m av Vilhelm Hastrup i 1912 er spesielt bemerkelsesverdig.

Det første løpet ble arrangert 23. januar 1871 på Sortedamsøen i hjertet av København. Skøytesporten var utrolig populær på dette tidspunktet, og siste del av 1800-tallet var begunstiget med en serie gode vintre. Fra 1885 var den 200x500 m store Peblingesøen like inntil Sortedamsjøen det store skøytesenteret i Danmark. Den ble regelmessig brukt i kalde vintre inntil 1956, og de danske mesterskapene der trakk tusener av tilskuere. Men hurtigløp i Danmark er et nokså særegent københavnsk fenomen, det er så godt som ukjent utenfor hovedstaden. Det er ikke kjent om friserne i sørvest har drevet med hurtigløp i historisk tid.

Den første dansken som deltar internasjonalt er Thorvald Groth, en arkitekt fra København som var med på løp i Norge, Danmark og Tyskland 1885 til 1888. I EM i Hamburg 1891 finner vi Emil Schou, som er oppført som tysker på listene, men det står Danmark i parentes. Og han var en dyktig løper, som ble nr. 5 på de to korteste distansene og tok andreplass på 3 engelske mil foran den sterke Hamar-løperen Adolf Norseng. Sammenlagt ville han blitt nr. 3 hvis man hadde brukt den poengberegningen som ble innført i 1908.

Den neste vi hører fra er Ejnar Sørensen, som debuterer i EM i Stockholm 1905 med en 10.-plass på 10000 m. I 1907 tar han turen til VM i Trondhjem uten å utmerke seg, og vi finner ham også i det berømmelige mesterskapet i Davos året etter, hvor han går en bra 10000 m til 19.07,4 og 9.-plass. Så har han en pause til 1911, da han er med i begge mesterskapene, som begge går i Norge. Nå har han forbedret seg betydelig på de kortere distansene, og utmerker seg med en 5.-plass på 1500 m i EM på Hamar og 8.-plass sammenlagt i begge mesterskapene. Han var en allsidig sportsmann som også utmerket serg i roing. Uheldigvis døde han av spanskesyken sommeren 1912, på toppen av sin karriere.

Så er det stille lenge. Dansk Skøjte Union stiftes i 1912 og melder seg inn i ISU. Det nye systemet hvor stevner må avtales med ISU på forhånd passer dårlig for de ustabile danske vinterforholdene. To kriger kommer og går. 30-tallet er spesielt trist, uten en eneste skøytevinter. Men et par av krigsvintrene er kalde, i 1941 og 1942 blir det danske mesterskapet arrangert for 6. og 7. gang og vinnes av Erik Hviid. Den kjente norske løperen Mons Mjelde er i landet og fungerer som trener. 1947 er også en lang og kald vinter, og når de internasjonale mesterskapene tas opp igjen er det et par dansker med, Niels Heilmann og Svend Erik Jacobsen. Men resultatene er svake. Året etter blir Aage Justesen, som bodde i Sveits og gikk på skøyter fra sent på 30-tallet, Danmarks første OL-deltaker i St. Moritz med 29.-plass og hederlige 46,4 på 500 m, og hele 11 mann bak seg på listene.

Deretter kommer en serie milde vintre inntil 1955 og 1956 da det ble arrangert noen løp, og i VM 1957 i Östersund ble deltakernasjonene supplert med en danske og en spanjol, som la seg pent til rette nederst på listene. Men dansken, Kurt Stille, kom tilbake, han tilbrakte uker med trening i Norge, og allerede neste sesong var fremgangen påtakelig. Ved EM på Bislett 1960 oppnådde han den første av en rekke forsmedelige 17.-plasser, da han såvidt unngikk å kvalifisere seg til 10000 m. Ved OL i Squaw Valley ble det en ny 17.-plass på tiern med nøyaktig 17 minutter. Etter en svakere sesong i 1961 lå han fortsatt under 17-tallets forbannelse i 1962, da han høstet inn et sådant på begge 5000-meterne i mesterskapene. Men etter å ha fått et innblikk i nordmennenes grundige forberedelser til den påfølgende sesongen kom gjennombruddet i EM i Göteborg 1963, der han oppnådde en 9.-plass på 5000 m og 14.-plass sammenlagt. Under VM i Karuizawa var han uheldig med forholdene, men i begge mesterskapene 1964 kvalifiserte han seg til 10000 m og han oppnådde en 13.-plass sammenlagt i VM med hjelp fra noen litt ustøe løpere. OL-innsatsen ble skapelig, med 12.-plass på 5000 m og 9. på 10000 m. Stille var en stor publikumsyndling, men ga seg etter OL-sesongen og gikk over til langrenn, hvor han var flittig deltaker i diverse turskirenn i en årrekke.

Etter Stille har vi ikke hørt mye fra danske hurtigløpere. Københavns Skøjteløberforening legger ned hurtigløpsaktivitetene sine etter 1964, men i 1972 dannes Hurtigløbsforeningen af 1972, som arrangerer stevner på Løjesø nord for København og sender Tom Lausen og Lars Traberg til løp i Norge og Sverige på 80- og 90-tallet uten at det oppnås toppresultater. De første ishallene ble bygd i 1959. I dag er det 15 av dem. De brukes mest til kunstløp, hvor danskene har levert noen pene resultater de siste årene, og til ishockey. Bare et par klubber satser seriøst på short-track ennå. Men sensasjonelt nok ble det i 2002 åpnet en stor kunstfrossen bane på Genforeningsplassen i København med mobilt fryseutstyr. Det ble arrangert løp både i 2002 og 2003 og de første danske rekorder for kvinner på ISU-distansene ble satt. Med litt kontinuitet i dette og kanskje noen propagandaløp med deltakelse fra utenlandske topputøvere og andre propagandatiltak kan det kanskje ennå være håp for dansk skøytesport.

Statistikk:

Danske rekorder:

Nicklas Green 19,2 Geithus 12 feb 2003
Kurt Stille 43,3 Karuizawa 23 feb 1963
Christian Rune Jensen 1.28,59 Hamar 16 feb 2003
Kurt Stille 2.13,9 Bislett 12 feb 1964
Kurt Stille 4.39,0 Bislett 11 feb 1964
Kurt Stille 7.56,1 Innsbruck 5 feb 1964
Kurt Stille 16.28,5 Bislett 19 jan 1964
Tom Lausen 197,800 Valle Hovin 7-8 jan 1989
48,7 - 1.41,0 - 48,1 - 1.41,0
Kurt Stille 183,663 Bislett 11-12 feb 1964
43,8 - 4.39,0 - 2.13,9 - 8.07,3
Kurt Stille 186,738 Bislett 18-19 jan 1964
44,2 - 8.02,8 - 2.14,5 - 16.28,5

Kvinnerekorder:
Clara Busch Madsen 86,4 København 16 feb 2003 (500 m)

Lisbeth Ratherborg 4.23,5 København 16 feb 2003 (1500 m)

De mest brukte landslagsutøverne:

1.Kurt Stille 17 representasjonsoppgaver
2.Einar Sørensen 5
3.Svend E. Jacobsen og
Niels Heilmann 2
5.Emil Schou og
Aage Justesen 1