Bosnia ligger litt utenfor skøytesportens hovedferdselsårer, men vintrene kan være kalde, og i hovedstaden Sarajevo er det registrert en vintersportsklubb så tidlig som 1893, som også drev med hurtigløp. Siden er det nokså tyst på skøytefronten, men da Sarajevo, som nå var innlemmet i Jugoslavia ble tildelt OL i 1984 måtte man bygge en bane, og for at man også skulle få deltakere, ble det i 1982 ansatt en trener, nederlandske Ab Garritsen, tidligere treneren til Annie Bockink, OL-vinner på 1500 m 1980. Han fikk ikke lært dem annet enn grunnferdighetene på de to årene han virket, og de jugoslavene som deltok i OL gjorde ingen store innhogg på resultatlistene.

Fra 1986 til 1990 deltok Bibija Kerla og Behudin Merdovic regelmessig i de internasjonale mesterskapene som foregikk i Europa og nærmet seg de øvrige deltakerne noe, men var stadig på god avstand. Så begynte noe mer skolerte løpere å komme opp fra juniorklassene, som gradvis hadde økt i antall. I EM på hjemmebane 1991 og OL i Albertville 1992 deltok debutanter som ikke markerte seg sterkere enn forgjengerne, men vel hadde noe mer potensiale.

Men da var krigen allerede i gang, serberne som invaderte Sarajevo brukte skøytebanen til skytetrening for artilleriet og jevnet den med jorda. Uten anlegg ble det slutt på skøyteløpinga, men en av debutantene fra Albertville, Slavenko Likic, flyktet til Sverige og fortsatte å gå på skøyter. Han har de siste årene deltatt i noen verdenscupløp, prestert rimelig anstendige tider og representerer kanskje Bosnias siste håp i skøytesporten.

OL-banen Zetra er brukt i 4 mesterskap, junior-VM 1983 med Andrej Bobrov og Angela Stahnke som vinnere, OL 1984 hvor vinnerne var Sergej Fokitsjev, Gaetan Boucher (2), Tomas Gustafson, Igor Malkov, Christa Rothenburger, Karin Enke (2) og Andrea Schöne, VM for damer 1985, igjen med Andrea Schöne som vinner, og EM 1991, med Gunda Kleemann og Johann Olav Koss som vinnere. Ødeleggelsen av banen var en stor del av inspirasjonskilden til Koss sitt arbeid for Olympic Aid, og et av resultatene er også at ishallen er gjenoppbygd, så det vil kanskje dukke opp noen shorttrackere fra Bosnia, men hurtigløpsbanen er det ikke planer om å bygge opp igjen.

Bosniske rekorder:

Behudin Merdovic 41,08 Heerenveen 26/2 1989
Behudin Merdovic 1.21,75 Heerenveen 26/2 1989
Slavenko Likic 2.04,78 Hamar 13/12 1997
Bajro Cenanovic 4.37.0 Medeo 23/3 1991
Slavenko Likic 7.28,34 Hamar 14/12 1997
Behudin Merdovic 17.14,98 Sarajevo 3/3 1985
Behudin Merdovic 165,650 Heerenveen 25-26/2 1989
41,67 - 1.24,05 - 41,08 - 1.21,75
Bajro Cenanovic 180,446 Medeo 23-24/3 1991
42,9 - 4.37,0 - 2.10,2 - 7.59,8
Slavenko Likic 190,343 Göteborg/Ruddalen 10-11/2 1996
42,43 - 8.20,6 - 2.16,09 - 17.29,8

Bibija Kerla 44,47 Calgary 22/2 1988
Bibija Kerla 1.30,89 Calgary 26/2 1988
Bibija Kerla 2.21,69 Calgary 27/2 1988
Bibija Kerla 5.19,31 Inzell 20/11 1987
Bibija Kerla 9.18,24 Sarajevo 19/1 1986
Bibija Kerla 183,255 Heerenveen 25-26/2 1989
45,28 - 1.32,84 - 44,57 - 1.33,97
Bibija Kerla 198,493 Baselga di Piné 25-26/1 1989
46,29 - 2.29,43 - 1.35,80 - 5.26,96
Bibija Kerla 217,804 Inzell 23-24/2 1985
49,22 - 5.33,37 - 2.48,81 - 9.27,53

Banerekorder Zetra:
Nikolaj Guljajev 38,13 18/1 1991
Gaetan Boucher 1.15,80 14/2 1984
Leo Visser 1.56,18 19/1 1991
Andrej Bobrov 4.13,29 5/3 1983
Johann Olav Koss 6.53,28 18/1 1991
Johann Olav Koss 14.08,38 19/1 1991

Andrea Schöne 41,0 9/2 1985
Karin Enke 1.21,61 13/2 1984
Karin Enke 2.03,42 9/2 1984
Gunda Kleemann 4.24,25 19/1 1991
Gunda Kleemann 7.31,91 20/1 1991

De mest brukte seniorlandslagsutøverne:

1.Behudin Merdovic 9 mesterskap
2.Bibija Kerla 8
3.Bajro Cenanovic 2
4.Nihad Mahmutovic og
Slavenko Likic 1