At Belgia og Nederland idag er to forskjellige land beror på historiske tilfeldigheter, og Belgia har like lange skøytetradisjoner som Nederland. Den første hurtigløpskonkurransen vi kjenner til foregikk faktisk i Brussel 1466. Siden landet har enda mer upålitelige isforhold har ikke belgierne gjort like stort innhogg i moderne skøytehistorie som nederlenderne. Men de arrangerte løp på kanaler og elver hvis det var frost nok, og fra slutten av 1800-tallet utfoldet de seg i kunstfrosne ishaller. En av de første ishallene i Europa var Palais de Glace i Brussel, og Grand Prix de Bruxelles, som ble arrangert fra 1893, var en internasjonal hurtigløpskonkurranse med pengepremier. Ennå på 1950-tallet var slike innendørskonkurranser ganske populære. Den eneste kjente utendørs hurtigløpskonkurransen i Belgia foregikk i 1956 i Rode Sluis nær Moerbeke like ved grensen til Nederland. Distansene var 500, 1500 og 3000 m og vinnerne var nederlendere.

Fra tid til annen har disse belgiske shorttrackerne prøvd seg på de store utendørsbanene. Da OL-banen ble bygd i Chamonix tok noen belgiere turen dit for å trene og deltok i en del konkurranser. Gaston van Hazebroeck, oppnådde to 17.-plasser i OL 1924, men ble slått av Thunberg med 34 sekunder på 1500 m og 95 sekunder på 5000 m. Roger Bureau ble faktisk nr. 7 i EM på samme sted to år etter, men i svak konkurranse. Neste gang de prøvde seg, i Garmisch 1936, ble de fullstendig til latter da Charles de Ligne ble slått av Harry Haraldsen med en runde på 1500 m og med nærmere 6 runder av stakkars Willy Sandtner på 10000 m. Den samme de Ligne deltok forøvrig også i en rekke andre idrettgrener, ofte med noe mer heder.

På 1950-tallet tok noen bemidlede belgiere skøyteturer til Davos sammen med alle nederlenderne som gjorde det samme, og de deltok i de mesterskapene som ble arrangert der. Robert Laboubee og Pierre Huylebroek skjemte seg ikke totalt ut med tidene sine. Francois Brueren nådde et anstendig sprintnivå på 60-tallet. På 70-tallet prøvde man å bygge opp et landslag, utøvere som Michel Piens, Gilbert van Eesbeck og den lovende sprinteren Alain Moechars oppnådde hederlige resultater, men ble fort borte. Linda Rombouts forsvant like raskt fra mesterskapene, men deltok i mange år på lavere plan. På 1980-tallet var det innført internasjonale shorttrackmesterskap, og siden belgierne hadde holdt på med dette i mange år, kuttet de ut hurtigløpssatsningen, og med unntak for Geert Blanchaert som en enslig slenger på dårlige tider i EM 1988, forsvant belgierne fra skøytemesterskapene. Skøytesporten syntes død i Belgia. Inntil EU oppmyket nasjonalitetskriteriene sine tidlig på 1990-tallet.

Bart Veldkamp, europamester 1990 og olympisk gullvinner på 10000 m 1992, krysset grensen da han ble satt ut av landslaget, som også var blitt skåret ned til 3-mannskvote i 1993. Fra og med 1996 gikk han for Belgia og ble brått landets fremste vinteridrettsutøver. Som belgier har han 13 distanseseire i allroundmesterskap og sølv i EM og bronse i VM sammenlagt, begge i 2001. Kampen hans om EM-tittelen det året var en av de mest dramatiske gjennom tidene. Dessuten har han en verdensrekord på 3000 m og 4 medaljer i OL og enkeltdistansemesterskap, 2 av dem i sølv. Han er ikke noen storkjendis i Belgia, men dukker opp fra tid til annen i mediabildet. I 2002 fikk han selskap av en ny avhopper fra Nederland, André Vreugdenhil, en av de første klappskøytepionerene, med sølv fra junior-VM 1997. Han ble nr. 6 i EM det året og beste belgier da, men har siden ikke lykkes. Belgiere like syd for grensen har lenge deltatt i nederlandske regionale aktiviteter, og det arrangeres belgiske mesterskap på nederlandske kunstisbaner. Under Veldkamps belgiske karriere har det vært en viss vekst i dette miljøet, og Kris Schildermans og Dimitri Deboel nærmer seg kvalifiseringsgrensene for de internasjonale mesterskapene. Kanskje kan de Lignes arvtakere se en lys fremtid i møte. Men anleggssituasjonen er fremdeles i det blå. Planene om en belgisk kunstisbane forblir på papiret, og det meste belgierne har å gå på i hjemlandet er 200-meters ovaler rundt noen ishockeybaner.

Belgiske rekorder:

André Vreugdenhil 36,71 Hamar 19/1 2002
André Vreugdenhil 1.12,79 Hamar 19/1 2002
Bart Veldkamp 1.49,00 Calgary 4/3 2001
Bart Veldkamp 3.48,26 Calgary 19/3 1999
Bart Veldkamp 6.23,64 Calgary 2/3 2001
Bart Veldkamp 13.27,48 Salt Lake City 22/2 2002
André Vreugdenhil 146,860 Hamar 19-20/1 2002
36,71-1.12,79-37,19-1.13,13
Bart Veldkamp 151,183 Calgary 19-20/3 1999
37,96-3.48,26-1.49,60-6.26,47
Bart Veldkamp 154,808 Hamar 6-7/2 1999
38,10-6.31,45-1.51,46-13.28,20

Linda Rombouts 46,00 Collalbo 26/2 1990
Linda Rombouts 1.32,08 Collalbo 28/2 1990
Linda Rombouts 2.19,07 Collalbo 30/12 1989
Linda Rombouts 4.57,04 Inzell 4/1 1990
Linda Rombouts 9.13,73 Eindhoven 11/2 1989
Linda Rombouts 190,105 Inzell 5-6/1 1975
47,30-1.38,17-46,28-1.34,88
Linda Rombouts 191,364 Inzell 16-17/3 1990
46,11-2.22,61-1.34,08-5.04,07

Statistikk:

Belgiske distansevinnere i internasjonale mesterskap:

1.Bart Veldkamp 13 seire, 7 i VM og 6 i EM, hvorav 5 på 5000 m (2 i EM, 3 i VM) og 8 på 10000 m (4 i EM, 4 i VM).

Belgiske poengplasseringer i OL:

	GULL	Sølv	bronse	4.	5.	6.
500 m menn
1000 m menn
1500 m menn
5000 m menn			1
10000 m menn				1
Sammenlagt, menn
Totalt, menn			1	1
500 m kvinner
1000 m kvinner
1500 m kvinner
3000 m kvinner
5000 m kvinner
Totalt, kvinner
Totalsum			1	1

De mest brukte landslagsutøverne:

1.Bart Veldkamp 26 seniorrepresentasjonsoppgaver
2.Pierre Huylebroek 4
3.Robert Laboubée,
Michel Piens,
Linda Rombouts,
Gilbert van Eesbeck og
André Vreugdenhil 3
8.Gaston van Hazebroeck.
Francois Brueren,
Jean Massez og
Alain Moechars 2
12.Louis de Ridder,
Philippe van Volcksom,
Marcel Moens,
Roger Bureau,
James Graeffe,
Charles de Ligne,
Georges Detaille og
Geert Blanchart 1