Australia

Australia begynte tidlig med ishockey, det ble bygd en bane i Melbourne rundt 1905, en landskamp mot et amerikansk marinelag ble spilt i 1907 og det har vært arrangert regelmessige klubb- og distriktmesterskap siden 1909. Det som finnes av australske hurtigløpere er oppflasket på slike ishockeybaner. I 1931 ble australske skøyteforbundet stiftet i 1931 og det ble innmeldt i ISU i 1932. De sendte George Kennedy, den første australske skøyteløperen som deltok utenlands, til OL i Garmisch-Partenkirchen 1936, hvor han presterte ikke helt håpløse tider.

Den neste australieren vi hører om er Colin Hickey. Han deltok i OL på Bislett 1952 uten å imponere, men fra 1955 reiste han regelmessig til Europa for å trene. Resultatene bedret seg atskillig, og Hickey ble Australias første store skøyteløper. Han kvalifiserte seg to ganger til 10000 m i VM. 11.-plassene sammenlagt i 1956 og 1959 er de beste prestasjonene hans. Han er også Australias første og hittil eneste medaljevinner med en 3.-plass på 500 m i VM 1960.

Fra 1957 ble det organisert et råd under forbundet, Australian Ice Racing Council, som tok seg av hurtigløpsorganiseringen. Siden ble det ikke uvanlig å se australske løpere som overvintret i Europa og prøvde diverse mer eller mindre desperate løsninger for å klare seg økonomisk. Colin Coates er antakelig det største australske talentet. Han debuterte internasjonalt i OL i Grenoble 1968 uten å gjøre seg mer bemerket enn de to forgjengerne i debuten. Han kom tilbake i 1972 og slo igjennom året etter med en 13.-plass i VM. Han fikk ærespriser i 7 VM på rad med en 11.-plass i VM 1974 som den beste. To ganger ble han nr. 4 på 10000 m i VM, og han tok også poeng i OL med 6.-plass på 10000 m i 1976. Han vil kanskje bli husket lengst for OL-karrieren, som strakk seg over 6 olympiske leker, mer enn noen annen vinteridrettsutøver.

Fra 1973 til 1979 ble det arrangert landskamper annethvert år mellom Australia og New Zealand på Lake Ida i New Zealand. Australia vant alle 4 oppgjørene.

Mot slutten av karrieren opererte Coates som trener og fikk fram et lag av talentfulle utøvere. Best var Michael Richmond, som to ganger ble nr. 15 i sprint-VM med en 5.-plass på 1000 m i 1986 som beste prestasjon, og 5 ganger klarte å gi Australia 2-mannskvote i sprint-VM, samt Danny Kah, som ble Australias neste store skøyteløper. Han debuterte på seniorplan i 1986 og slo igjennom i 1988 med en 9.-plass i VM med en 4.-plass på 5000 m som beste enkeltprestasjon. Han ble nr. 9 igjen i 1990 og toppet karrieren med en 7.-plass året etter.

I 1978 fikk short-track offisiell ISU-status, og dermed gikk hurtigløpssporten i landet gradvis i glemmeboka. Det var ikke nødvendig å overvintre på den andre siden av kloden for å skaffe seg medaljer og poengplasser lenger, og etter 1994 har ennå ingen australiere vist seg i noe ISU-mesterskap. Den eneste større banen som har eksistert i Australia var på en sjø i fjellene ved Mt. Buffalo i staten Victoria. Den har vært brukt av skøyteløpere siden 1940-tallet for trening når isforholdene tillot det, og også noen ganger når de ikke tillot det. Men da den internasjonale mesterskapsløperen Eddie Spicer (deltaker i VM 1957 og 1958) druknet der i 1997, ble det innført skøyteforbud. En skulle tro at ting måtte skje på anleggssiden før de tre store, 2xColin + Danny, kan få arvtakere, men de siste årene har faktisk australierne igjen dukket opp på trening i Calgary og Salt Lake City og reist rundt på verdenscupstevner som i de gode gamle dager. I 2000 kom Mark Eaton fra Melbourne og Andrew Claus fra Brisbane og gikk på middelmådige tider, men i 2003 konverterte den gode shorttrackeren Richard Goerlitz fra Brisbane som i 2003 og 2004 kvalifiserte seg til den regionale VM-kvalifiseringen og har begynt å slå de gamle australske rekordene til Richmond. Så kanskje det er håp tross alt.

Statistikk:

Australske rekorder:
Richard Goerlitz 10,74 Collalbo 15/2 2004
Richard Goerlitz 37,33 Salt Lake City 12/12 2003
Richard Goerlitz 1.12,22 Salt Lake City 12/12 2003
Richard Goerlitz 1.51,88 Salt Lake City 31/1 2004
Danny Kah 4.04,53 Calgary 20/11 1993
Danny Kah 6.52,14 Calgary 17/2 1988
Danny Kah 14.17,70 Heerenveen 10/2 1991
Richard Goerlitz 148,410 Calgary 5-6/12 2003
37,60-1.13,18-37,65-1.13,14
Danny Kah 163,377 Davos 18-19/1 1992
39,69-4.05,77-2.00,89-7.04,30
Danny Kah 161,575 Heerenveen 9-10/2 1991
38,95-6.53,37-1.55,21-14.17,70

Melissa Sandford 44,97 Calgary 17/12 1993
Melissa Sandford 1.27,13 Calgary 16/12 1993
Melissa Sandford 2.12,92 Calgary 19/12 1993
Melissa Sandford 4.36,19 Calgary 18/12 1993
Melissa Sandford 7.59,46 Calgary 30/10 1993
Karen Gardiner 186,195 Sainte-Foy 31/1-1/2 1987
46,48-1.34,91-46,09-1.32,34
Melissa Sandford 183,273 Calgary 25-26/11 1993
45,76-2.17,19-1.28,65-4.44,75
Melissa Sandford 183,446 Calgary 17-19/12 1993
44,97-4.36,19-2.12,92-8.01,39

Australske poengplasseringer i OL:

	GULL	Sølv	bronse	4.	5.	6.
500 m menn
1000 m menn
1500 m menn
5000 m menn
10000 m menn						1
Sammenlagt, menn
Totalt, menn						1
500 m kvinner
1000 m kvinner
1500 m kvinner
3000 m kvinner
5000 m kvinner
Totalt, kvinner
Totalsum						1

De mest brukte landslagsutøverne:

1.Colin Coates, Globe, Melbourne 26 seniorrepresentasjonsoppgaver
2.Danny Kah, Adelaide Vikings 12
3.Mike Richmond, Adelaide Vikings 11
4.Philip Tahmindjis, Deventer IJC 10
5.Colin Hickey 8
6.Jeanette Ann Neil, OSK 5
7.Roy Tutty og
Cary Cassidy 4
9.James Lynch, Fivedock og
Karen Gardiner 3
11.Eddie Spicer,
Alan Heffernan og
Gus Katinas 2
14.George Kennedy,
John Eyre,
Teddi Jenkins og
Barry Mayburry 1